- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / IX Bind. Onde Magter. /
131

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Onde Magter

131

Han reiste sig utaalmodig og flyttede paa Jalousien
for at se bedre.

Naa naa, det var her, jeg var; — han saa op efter en
Arkside, tog og dyppede i Blækhuset for igjen at notere
og blev siddende fordybet samme Sted paa Papiret...

Saalænge regner én, til én blir gal! Jeg faar gjøre mig
færdig.

Han tog ivrig fat.

Dette Skaret i Aasen ... mumlede han, da han en Stund
efter fandt sig siddende i Tanker og iltert igjen begyndte
at ta op Gjennemgaaelsen.

Han havde Haanden med Pennen oppe i Haaret og sad
hvilende paa Albuen uopmærksom og død for Papirerne
foran ham ...

Dette Bækkeskaret der i Aasen, som gik fuldt af
Smaa-krat med høi Gran imellem nedover til Johnstonsiden...

Det havde staat for ham straks idag, da han talte med
Veiinspektøren...

Det Skaret...

Han havde tat imod Tømmer for sin Far mange Gange
deroppe om Vaarene i sin Ungdom, — det var altid
femten, seksten Tylfter; — og saa havde man hvilt paa
Stokken og tat frem en Dram og Spekebogen af Nisten, —
der blev gjerne saadan et lidet Kalas der i Stenuren ved
Skjellet mellem Elvedalsskogen og Værkseiendommene.

Det solstegende Skaret...

Han sad og saa det for sig ligetil Blaabæren og
Tyttebærlyngen –og syntes, det praslede under den af, at

der var Ild... Saadan stille næsten røgfrit sviende sig
frem i Mosen og den knastørre Grund, saa det blev som
en usynlig Kulmile under ...

Ingen skjønte det! — Hele Folkehjælpen stod bare
dernede og holdt Vagt for Aasen, hvor Skogen laa i Røg
... Saa skjød Jordgløden op igjennem Skaret, — maatte
den skyde op i den Forpost af Graner, som i tynd Række,
flekkevis to og tre og fire og siden fler og fler, ledede
ind til det Skogsnar, som paa den anden Side af Skaret,
Gran i Gran, rette som Lys der i Fjeldsiden, bare tættere
fortsatte sig nedover og blev til store Værksskogen ved
Bjørnelierne og Jonsvandet... hele Johnstons Eiendom —

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:18:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/9/0131.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free