- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / IX Bind. Onde Magter. /
150

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

150

Onde Magter

Sophie og alting hjemme, at han havde ladet et Billede
staa vaadt, halvfærdigt paa Staffeliet efter sig–-

«Du skulde egentlig betale det, Far,» — spøgte han
... «Men jeg er ikke slig Pengepuger som Du, — jeg

eftergir det... Vi er jo græsselig rige nu!–Du ser

svært bra ud, Far, — ja, jeg mener ikke saa struttende
just af Sundhed; — men noget for en Maler. Du kan
tænke Dig, jeg er vant til at se paa Ansigter, jeg —. Vi
faar retnu ta Dig —.»

«Det var saamæn en Idé Du ...

Men det var da sandelig mærkeligt. Jeg er ikke istand
til at bli klog paa det endnu, — at Du kom saadan hjem,
mener jeg ... Du har en Grund, Gut!»

«Men kjære, hvad for en anden Grund end den, jeg
siger.»

«Aa Snik, Snak, — Du er ligesom saa opstemt
snakkende og rar ogsaa, saa det grænser ligesom lidt til, at
Du narrer mig med noget–.

— Ja Du kan nu vel tænke, at jeg er glad, fordi Du
kom! — Det er jo ikke netop saa morsomt at gaa her
og traske i Forretningsmøllen.... Og, — jeg skal jo
be-kjende, at jeg heller ikke føler mig saa frisk i Humørel
af det... Men nu, Du blir her i hele Vinter, siger Du, —
tror jeg saamæn, det skal letne ...

Hør Abraham, tror Du ikke, jeg skjønner det, — Tante
Sophie har skrevet noget til Dig? — saa udtrykkelig,
som jeg har forbudt hende det,» fo’r han med ét
nervøst op.

«Der har Du mit Æresord, Far, paa, at hun ikke har
gjort det; — efter hende skulde Du være ved den
galanteste, mest pengepugende Helse ... Hun har narret mig,
for Du er jo daarlig, er Du!»

«Fru Bratt skulde tilfældigvis ikke...»kom det
forskende.

«Mit Æresord–-. Men, siden Du endelig vil

kige mig slig i Papirerne, saa kan jeg jo gjerne sige Dig

det, — at jeg fik en Idé, Du — en gammel en–. Du

véd saadant noget, som én aldrig blir kvit —. Jeg maatte
hjem og se paa den Gjertrud Bratt; — hun var et svært
interessant og uhyre vanskeligt Portræt. Jeg har følt det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:18:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/9/0150.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free