Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I
AV ESTRID CLEVES DAGBOK
Endelig fremme.
I den gamle tømmerstuen igjen som så mange
ganger før. Margrete er gått tilbake til Vigum, jeg
har låst døren efter henne.
Endelig alene.
Det jeg har sett frem til disse dagene med slik
lengsel.
Forandringen er så fullstendig at det føles som
en hel befrielse. Jeg forstår ikke at det var imorges
toget gled ut fra stasjonen, og der stod Øivind og
Therese, sortklædd. Jeg vet ikke om de skjønte hvor
jeg ønsket at toget skulde sette sig i bevegelse, så
jeg kunde komme vekk. Kanskje Øivind, men han
forstår.
Og så bar det avsted den kjente veien, gjennem
gater og forstæder, ut på vide, åpne sletter. En
melkekjører, et vedlass. Skolebarn. Stasjon efter
stasjon med unggutter og menn, og et og annet
landsens kvinnfolk.
Det begynte å bære opover. Slettene steg til
dalsider, skogsåsene reiste på sig og begynte å blåne
i middagssolen og der — skimtet av den første hvite,
nakne fjellryggen! Og på bilturen over Svartheien
steg fjellene frem i solnedgangen, Blåfjell, Svarttind
og Gangaren, og bak dem, langt i nord og vest, tind
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
