Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
38
Evas død, det såret som er slått, og som blør, dag
og natt, det har også åpnet de andre ulægelige sårene
jeg fikk da Lilien og Eskild gikk bort, de blør alle
sammen.
Det er mørke i mig og om mig.
Det nytter ikke å prøve å redde sig unda ved
å dekke over tingene, tie dem ihjel, også her i
dagboken, det nytter ikke å flykte fra dem, som jeg
gjorde hver gang før, når det kjentes som om jeg
ikke kunde bære det lenger.
Nu har jeg en desperat følelse av at denne gangen
må jeg tvers igjennem det alt sammen, se det rett
i øinene, jeg må gjøre det, ellers forblør jeg. Det
jeg før ikke har orket røre ved, det må nu op og
frem.
Jeg begynner å ane hvad det har betydd for mig
at jeg dennegang så snart skrev like ut om Eva her
i dagboken. Ikke bare lukket mig over det — som
med de to andre. Det har på en eller ånnen vis
gjort en kronisk situasjon akutt, eller holder på
å gjøre det.
Og nu får det stå til.
Det føles som det er løsnet på noe dypt inne i
mig, noe bunnfrosset, som tør og tør, det føies som
om noe holder på å sette sig i bevegelse dypest inne,
noe som jeg i disse årene har vært bange for å slippe
løs, noe som kunde komme som et skred!
Jeg har vært ute en tur i skumringen. Det snedde.
Det sildret i småbekkene langs veien, og langt nede
fra dalbunnen steg elvesus. Våren er ikke langt
borte.
Jeg vet ikke hvilken underjordisk forbindelse det
er mellem din ulykke og min, Eva, jeg vet bare at
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
