Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
78
påskeaften der nede på Sørlandet hos Maria og Erik,
de svære overskriftene som fortalte at to unge
studenter var kommet bort i snestormen på høifjellet
skjærtorsdag, og at den enes far, professor Eskild
Cleve hadde satt efter dem natt til langfredag i
forrykende snestorm og at han heller ikke var
kommet tilbake, at hjelpeekspedisjon var sendt ut, og
at man ventet underretning fra den i løpet av
lørdagen.
Estrid slapp bordkanten hvor hun holdt sig fast
og sank ned i lenestolen foran peisen.
Hun husket hvordan hun nådde Oslo første
påskedag og fikk vite at guttene var funnet i live
påskeaftens morgen efter to døgn under åpen himmel,
men Eskild var der ikke noe spor av.
Annen påskedags morgen nådde hun
høifjells-sanatoriet. Fremdeles ikke noe spor av Eskild. Ny
undsetningsekspedisjon var sendt ut da den første
kom tilbake med uforrettet sak.
Hun fant Øivind i sengen, han hadde forfrosset
den ene foten. Guttens fortvilelse var så stor at
hun måtte koncentrere sig helt om ham, han mente
han var skyld i ulykken, fordi han og Knut, kameraten,
hadde gitt sig ut på fjellturen skjærtorsdag, tross
værvarslene.
For noen fryktelige dager som fulgte, for en
endeløs spenning mens de søkte efter Eskild: Hadde de
funnet ham? Var han i live? Kanskje hadde han
kommet inn på en seter, kanskje, kanskje . . .
Efter mer enn en ukes avsøking av terrenget og
undersøkelse av alle setrer i miles omkrets, blev
letingen opgitt «til våren når sneen tiner».
Det var efter kaffen sanatoriets direktør sa henne
dette.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
