Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
83
henne, ikke bare hovedlinjene, men detalj for detalj,
slik han skimtet dem i store utsyn. Begge så de frem
til den dag verket skulde være ferdig, et verk av
internasjonale dimensjoner, skrevet på engelsk.
Efter sommerferien nede hos Maria og Erik gled
hun inn i det jevne arbeidslivet igjen som Møinichens
medarbeider, det var enda en fylde av innsamlet
materiale å bearbeide, og hennes årelange klassiske
og arkeologiske studier sammen med Eskild kom
henne til nytte nu, da hun skulde prøve å
rekonstruere hvad Eskild og hun hadde levd og åndet i
de siste seks-åtte årene.
Hun dukket sig ned i sin egen verden, og, så godt
hun kunde det, i Øivinds verden, mens han utviklet
sig fra gutt til mann. Hennes veke og sky gutt var
blitt til en lovende ung videnskapsmann som stod
i begrep med å finne sig sitt eget forskningsfelt
innen arkeologien.
Estrid følte med ett en varm bølge skylle
gjennem sig.
Ganske umerkelig var det vokset frem en taus
samfølelse uten mange ord mellem Øivind og henne.
Som Eskild kjente Øivind hvordan hun hadde det
fra dag til dag, og med utrettelig omsorg prøvde han
å være for henne det hun trengte — som Eskild!
Heller ikke han nevnte Ullens navn til henne, eller
sin far — instinktivt forstod han at hun hadde sky
for å røre ved den sorgen som brøt inn i deres liv.
Estrid stanset, i et glimt forstod hun for en
demper det måtte legge på Øivinds liv.
Hun forstod det måtte bli anderledes, hun hadde
ikke rett til å øve det trykket. Hun måtte begynne
å se sitt eget ansvar her, det var på tide.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
