Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
97
hverandre, skjønt når vi snakker sammen nu og da,
har vi fin kontakt. Du skjønner, jeg kan vanskelig
dele de egentlige tingene med Stein, han vet ikke
hvad det vil si å skape, han vet ikke noe om den
kampen på liv og død . . . For det er det det er.
Når alt er for umulig for mig, er jeg glad jeg har
døden som en utvei . . .»
Estrid stirret overrasket på Bjørg.
«Hvad mener du?»
«Jeg mener akkurat det jeg sier. Hvorfor skulde
ikke et menneske være herre over sitt eget liv?
Hvad i all verden skulde forby ham det? Hvad galt
skulde det være i at jeg tok mitt eget liv, når jeg
ikke ønsket å leve lenger? En vakker dag gjør jeg
det vel. Det eneste som holder mig tilbake er den
muligheten at alt ikke er slutt med døden . . .»
Bjørg stanset litt før hun fortsatte.
«For er det ikke det, da er det jo samme
elendigheten på den andre siden også, da finnes det jo
ikke noe sted å gjemme sig bort på!»
Bjørg hikstet til, men trengte gråten tilbake.
«Undertiden ønsker jeg at jeg ikke var født,
jeg har ikke bedt om det! Når jeg sier slikt til mor,
vet du hvad hun svarer? «Bad jeg mor min om det,
tror du? Nei, en må ta lagnaden som den kommer!»
Men mor kan snakke, hun. Hvad vet hun om det
å leve? Ikke mer enn en fem års unge ... En må
være fri for å kunne leve, for å kunne velge. Men
mor har aldri hatt noe valg . . .»
Bjørg holdt inne med ett.
Estrid satt der uten å si noen ting, ubesluttsom.
Hvad kunde hun gjøre for Bjørg i de øieblikk hun
selv stengte sig ute fra alt og alle? Den som kunde
løfte tyngselen fra henne, få vist henne noe av det
7 — Tore Hav: Livets tre.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>