Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
99
nye idéene til Bjørg, på hele hennes måte å leve
livet på.
Det var noe her som ikke var riktig!
Enda satt den i henne, ømheten og lengselen
som vellet op i henne da hun hørte gamle Esten
synge for Ingebjørg der inne i kammerset, hvor det
døende skjæret fra vesthimmelen lyste inn til dem,
mens strålene fra ovnen danset henover sengen hvor
Ingebjørg lå, og hen på kubbestolen hvor Esten
satt og sang! Hun tenkte på Eskild, på det de hadde
hatt sammen, hun tenkte på den verden av lykke
og av sorg som Ingebjørg og Esten hadde delt med
hverandre. Og som holdt gjennem all påkjenning,
like inn i døden!
Estrid stanset utenfor døren til Stupet.
Hvad visste disse unge om lykken ved de mange
års samliv, om ømheten mellem to som har delt
godt og ondt, om samfølelsen uten ord, og uten
ytre uttrykk, den som lever i hjertet som en
op-vellende kilde, som gir kraft til alle ting? Hvad visste
og forstod de av alt dette?
Var allikevel ikke det gamle best —? Det gav
da iallfall en viss trygghet ... en viss holdning, en
viss stabilitet . . .!
Estrid tok sig til pannen.
Hvad var det med henne?
Hun visste det ikke.
Det eneste hun visste med sikkerhet var at
gammelt stod mot nytt, at det brøt på i henne.
For det var noe i moderne ungdoms innstilling,
i dens vågemot, som grep henne.
De hadde noe som hennes generasjon ikke hadde.
Dette direkte grepet på tilværelsen,
opdager-viljen, motet, alvoret som ligger bak hos så mange
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
