- Project Runeberg -  Livets Tre. Roman /
103

(1938) [MARC] [MARC] Author: Lilly Heber
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

103

Hun åndet dypt ut. Hvor deilig å slippe
oversettelsen en dag og komme sig ut i solen!

Hvor stille her var, hvor godt å kjenne denne
friske morgenluften stryke mot ansiktet . . .

Plutselig hørte hun klangen av fjerne bjeller, var
det tømmerkjørere i skogen idag?

Så lukket stillheten sig om henne på nytt, seg
langsomt gjennem henne, fylte henne med et stort
velvære. Det hadde ingen hast med å ta igjen Estrid,
det var det gode ved henne at de kunde være
sammen uten å snakke, de hadde alltid kunnet det.

Rakel blev stående et øieblikk og se på kusinen,
der hun gikk foran henne, høi og slank, med hodet
bøid, som i dype tanker. Det var det rare med
Estrid at hun alitid hadde levd i sin egen verden,
i en slags idealverden med Eskild og barna. Det
var kanskje derfor det hadde vært så godt å komme
til henne fra tid til ånnen! Det var en hel del ting
i livet som likesom aldri nådde inn til Estrid, aldri
rørte ved henne. Der hvor hun var, var et fredet
sted, gud vet hvordan det var mulig, men slik var
det virkelig . . .

Et plutselig sting av smerte jog gjennem Rakel.

Hvor anderledes hennes eget liv hadde vært!

Hun hadde så sant ikke ferdes i noen idealverden,
det hun kjente til var hård, brutal virkelighet . . .

Hun gøs. Det var brevet fra Karsten igår hvor
han fortalte om Lille-Karsten og enda engang spurte
henne om hun ikke kunde tenke sig å ta op
samlivet med ham igjen, hadde åpnet op for minnene
fra de aller første årene de var gift. Hvor oprørt
hun hadde følt sig i de første månedene alt, forrådt,
lokket inn i et bakhold!

Hun husket den første aftenen hun var alene i

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:37:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/livetstre/0103.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free