- Project Runeberg -  Livets Tre. Roman /
123

(1938) [MARC] [MARC] Author: Lilly Heber
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

123

alle de andre pikene. Men det som gjorde mest
inntrykk på mig, var øinene hennes, klare,
alvorlige . . .»

Clas kunde ikke si mer på en stund.

«Kort efter at prestens var kommet flyttende,
fulgte jeg Kristoffer hjem, det var noe med en
vanskelig matematikkopgave jeg skulde forklare ham. Eva
var alene i stuen da vi kom, og blev der til jeg gikk.
Mens jeg forklarte, satt hun ganske stille og så på
mig. For første gang leste jeg medfølelse i et annet
menneskes øine uten at jeg reagerte mot det, kanskje
fordi det ikke var det minste spor av skrekk i det
klare, rene blikket hennes. Hun så på mig, som
hun kunde lese alt det jeg gjemte bort for alle andre,
det var som hun kjente og forstod det alt sammen.
Siden da hadde hun mine drømmer gjennem alle år.
Og da diktene begynte å komme, uimotståelig, var
de næsten alle inspirert av henne.»

Igjen fait Clas Bryn i tanker, og da han på ny så
op, var det med et glimt av forundring i blikket,
som om han hadde glemt hvor han var.

Efter et øieblikk fortsatte han: «Jo mer jeg lærte
Eva å kjenne, desto mer klynget jeg mig til den
forestillingen at jeg vilde ikke og kunde ikke trekke
henne inn i all min elendighet. I en slags overspent
offertrang kom det til å stå slik for mig at dette å
gi avkall på Eva, var det største tegn på kjærlighet
jeg kunde vise henne, hun skulde aldri hemmelig
skamme sig over at jeg var vanskapt, det skulde
hun spares for!»

Clas Bryn stanset igjen og så på Estrid.

«Hvor blinde vi mennesker er! Nu ser jeg at
det i virkeligheten var — mig selv, ikke Eva, jeg
vilde spare, det var en ubendig stolthet som lå bak

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:37:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/livetstre/0123.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free