Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
127
bleke ansiktet med de bleke lebene. Så hørte hun
Clas Bryns stemme igjen.
«Ja, jeg har sett mig selv som jeg aldri trodde
det mulig. Og den natten det gikk op for mig hvad
jeg i blindt hovmod, i uansvarlighet hadde latt skje,
er den tyngste natten i mitt liv. Det er siden den
natten jeg har hatt det slik!»
Clas så ned, det gikk trekninger over ansiktet
på ham, han hadde ondt for å fortsette. Endelig
kom det:
«Det er ikke bare mig selv og min andel i Evas
skjebne jeg har fått øinene op for. Jeg ser inn i en
annen sammenheng som er så grotesk at den ikke
er til å fatte, ens forstand står stille. Hele den sociale
bakgrunnen for en skjebne som Evas er gått op for
mig, alt det skamløse hykleriet.»
Igjen grep Clas Bryn om begge stolarmene og lo.
Så drev han over gulvet uten å si mer. Han blev
stående lenge foran verandadøren og se ut, som om
han kjempet for å gjenvinne likevekten, så vendte
han sig igjen mot Estrid.
«Fru Cleve, er De klar over at det er samfundet
selv som har skapt det kaoset vi står oppe i, med
kriminelle fosterfordrivelser og ødelagte
menneskeliv? Det er ikke ungdommens umoral, det er det
vi kaller samfundsmoralen!»
Det gav et sett i Estrid.
«Det er akkurat hvad jeg begynner å ane!»
«Jeg tenkte mig næsten det!»
Clas vendte sig mot henne, øinene fikk igjen det
gamle uttrykket av oprørt smerte.
«Det hele er et mareridt, som jeg om og
omigjen nekter å tro på, bare for å få det bekreftet
alltid på nytt. Hvor er de henne, menneskene? Ta
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
