Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
152
Øivind gjorde som da han var gutt, han knelte
ned og la kinnet til Estrids et øieblikk, det var hans
måte å meddele sig til henne når han var riktig glad.
Så sa han alvorlig: «Ellers må du ikke tro at jeg
noen gang vilde opstille det jeg har antydet for dig
angående Elsa og mig som noen som helst slags norm,
eller som noe en gang for alle fastslått, da har vi jo
det gamle spillet gående på nytt, ufriheten,
reaksjonen, hele den gamle elendigheten. Alt dette må
komme innenfra, det er et helt individuelt spørsmål,
som hver enkelt alltid på nytt får avgjøre for sig
selv. Jeg kjenner tilfelle hvor et fritt forhold er det
eneste riktige, selv med all den risiko som følger,
men likeså sikkert er det at andre forhold var bedre
tjent med at de fikk utfolde sig uberørt av teorier
og programmer . . .»
Øivind så på klokken og reiste sig, det var blitt
sent.
«Og ett har jeg vært dig og far takknemlig for,
og det er den ting at dere aldri har prekt moral
for mig. Hadde dere gjort det, er det ikke godt å
vite hvordan det hadde gått, det er jo slikt som
knekker ansvarsfølelsen i en . . .»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
