Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
154
ordføreren og lensmannen med fruer og barn. Borte
ved det gamle skatollet stod Bjørg og Håkon Skaug.
Det slo plutselig Estrid at han egentlig var
forbløffende lik Stor-Håkon, onkelen, som blev drept den
juledagen for mange år siden, Margrete hadde vist
henne fotografiet hans i et gammelt familiealbum.
Hun la også merke til at Clas Bryn så
opmerk-somt på dem et par sekunder idet han kom inn,
han hadde et blikk som syntes å ta inn alt i ett nu.
Bjørg så brydd ut, undgikk Håkon det beste hun
kunde, og hun var tydeligvis lettet da Clas Bryn kom
hen til henne efter aftensbordet og spurte om det
passet at han kunde få se noen av hennes arbeider
oppe på atelieret denne gang.
Bjørg bad Estrid om å slå følge, og på veien op
fortalte Bjørg om sine studier i Paris, hun nevnte
også de arbeidene hun hadde fått inn på
høstutstillingen, og den kritikken hun hadde fått.
Clas var overrasket over at hun alt hadde
utstilt, og enda mer overrasket blev han da han fikk
se hennes arbeider inne på Blåsalen.
«Men dette er jo talentfullt!»
Han gikk fra arbeide til arbeide og blev lenge
stående foran bysten av Magne.
«Her gir De noe jeg ellers savner i Deres
skulptur — hvis jeg må få være ganske opriktig? De har
kraft, monumentalitet, fantasi, disse tingene. Men
de savner noe ... de savner . . . varme, fremforalt
bysten av Deres mor! Det står kulde av den! Men
her . . . rører det sig noe nytt . . . noe sterkt
følt . . .»
Clas Bryn glemte sig selv, så intenst optatt blev
han av det han hadde foran sig.
Så vendte han sig ivrig til Bjørg: «Men hvorfor
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
