Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
157
Det var dødsens stille et øieblikk.
Så flammet Bjørg til, uten tanke for at Clas Bryns
ord kunde ha noe med ham personlig å gjøre.
«Selvfølgelig kan det det! Det kommer da ene
og alene an på kunstneren, på hvor inspirert han er!»
Clas blev stående og se på henne, som vilde han
trenge til bunns i hvad hun virkelig tenkte og mente.
Bjørg misforstod tydeligvis hans taushet, hun blev
grepet av en plutselig irritasjon, rødmen steg henne
op i kinnene.
«Hvorfor ser De slik på mig, De må da forstå
at det er ting jeg har tenkt igjennem! Det er hvad
kunstneren føler for sin opgave, hvad han legger i
den, som blir det avgjørende for selve kunstverket,
ikke om det har den eller den form, det er det som
skjer i kunstnerens eget sinn, og bare det, som
gjør utslaget!»
Da Clas ingenting sa, vendte Bjørg sig aggressivt
mot ham.
«Forstår De ikke det, forstår De ikke hvad det
er som driver oss til å skape . . .!»
Clas skulde til å svare da Håkon med ett stod i
døråpningen.
«Bjørg, far din spør^efter dig. Du skulde komme
ned straks!»
Bjørg dekket hurtig skulpturen til og gikk
sammen med Håkon, Clas og Estrid kom langsomt efter.
Foran avstøpningen av Magnes byste blev han
stående. Så sa han, mer til sig selv enn til Estrid: «For
et merkelig talent. Og for et stridende sinn.
Uforløst. Den som kunde . . .» Han fullendte ikke
setningen, men gikk fortenkt ned til de andre.
De hadde satt på en grammofonplate i den ene stuen,
og da Estrid og Clas kom inn, var dansen i full gang.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
