Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
206
Det var sant, det som stod i den artikkelen om
Laurens i det siste franske tidsskriftet, med de rare
illustrasjonene, det utløste noe i henne, det . . .
Bjørg kvakk til.
Clas hadde reist sig i stolen og fortsatte hvor
han slapp.
«Det går bare så smått . . . det er det! Livet
gir sig så god tid, det har vel råd til det! Men
retningen er ikke til å ta feil av, selv om vi enda må
vente på at det virkelig begynner å monne!»
Clas tok boken fra bordet foran sig, og fortsatte:
«Derfor skulde en ikke ergre sig over de bøkene
en leser, som nu denne boken her. Og allikevel,
at ikke forfatteren selv ser det: Et menneske som
setter op polygami som livsprogram, og det er
virkelig dem som gjør det, han gjør det fordi han
er gold, fordi han bærer på en hemmelig skrekk
for å gi sig helt. Ofte er den vel maskert, den
skrekken, men den er der og driver ham til å beskytte
sig selv . . .»
Bjørg så op.
«Er De så ganske sikker på det, jeg mener, er
De så sikker på at en bør «gi sig helt» — i et
kjærlighetsforhold, for eksempel? Det er slett ikke jeg!
Et moderne menneske som ønsker å stå fritt til alle
kanter, vil nettop ikke gi sig helt, mener jeg,
opgaven blir nettop den ikke å binde sig!»
Clas så overrasket på henne.
Bjørg ventet litt, men da ingen sa noen ting,
utbrøt hun heftig: «Og jeg protesterer mot at
polygami er goldhet. Polygami vil si frihet til å
forme sitt eget liv efter sine egne behov, det vil
si retten til å være et fritt menneske!»
«Jeg tror ikke at noen som forfekter den opfat-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
