Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
211
Bjørg satt og tenkte litt, så utbrøt hun sterkt:
«Å, ingen skulde ha lov til å sette barn i verden uten
en liten smule elementær kunnskap! Allting utdanner
vi oss for, bare ikke for det vanskeligste av alt,
for-eldreskap. Det går på en slump! Det er derfor det
er slik det er på Vigum, og i alle de andre hjemmene.»
Bjørg slo om, med ett.
«Forresten ser det ut til at det allikevel er blitt
litt bedre med mor, hun er ikke så selvsikker lenger,
hun ser sig litt for der hun setter foten. Og det
er næsten som om hun skulde begynne å forstå
hvorfor jeg tok affære . . .»
«Hvordan det?»
«At jeg egentlig sa fra av respekt for mor. Jeg
synes hun er for god til at vi skal ha det slik oss
i mellem. Men noen virkelig forandring tror jeg nu
ikke på før jeg ser den!»
Bjørg strakte på sig og undertrykte en gjesp.
«Jeg tror jeg går og legger mig, jeg, det er svært
så søvnig en blir her oppe på vidda. God natt,
Estrid !»
Estrid blev liggende og se sig om efter at hun
hadde slukket lampen.
Det spraket i ovnen, og fra vedkassen spredte
det sig en liflig duft av tyri og fjellbjørk. Fra sengen
hvor hun lå, så hun ut i et blått måneskinn og en
stjernestrødd himmel, var virkelig stjernene så meget
større, mer funklende her oppe?
Bjørg kom for henne med ett, slik hun hadde
arbeidet i atelieret idag, det henførte uttrykket
hennes.
Bjørg, ja.
Det brøt nok på i mer enn ett sinn her oppe.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
