Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
240
løse levde et slikt hundeliv døgnet rundt! Uten
å rekke ut en hånd til hjelp, enn si få slutt på de
forholdene som gjorde en slik nød mulig!
Clas vaklet der han stod. Med et sinn som verket
av smerten ved Evas død, hadde han med ett sett ned
i en bunnløs avgrunn — verden akkurat som den var!
En verden, hvor menneskene stilltiende, på et eller
annet vis, var med om å skape akkurat disse
tilstandene, hvor de brutalt og kynisk avfant sig med
det faktum at noen — deriblandt selvfølgelig de
selv — skulde ha hvad de trengte, og mer til, mens
andre måtte leve i bitter nød, det affiserte oss ikke
større.
Oss -?
Ja, nettop oss!
Der hadde han levd i fire-fem og tyve år, og
bare kretset om sin egen pine og sin egen skjebne,
og slik vilde han vel fortsatt å leve, om ikke bestemte
begivenheter hadde åpnet øinene på ham.
Clas snudde sig heftig.
Og slik var det hele jordkloden over, i land efter
land, det var næsten ikke til å tenke på!
Og allikevel, siden den aftenen nede ved Seinen
slapp ikke de tankene ham, hverken natt eller dag —
og det var rett, slik skulde det være!
Han vilde ikke lenger gjøre som han hittil hadde
gjort, som alle gjorde, lukke øinene på nytt, snu sig
på den andre siden og sove uanfektet videre —
menneskeligere var vi ikke enda!
Den smerten og den skammen måtte svi og svi
en i sjelen — inntil krefter blev frigjort som kunde
skape det hele om, fra grunnen av.
Mulig?
Clas stanset et øieblikk borte ved vinduet og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
