Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
242
gjort, med den festningen han hadde bygd sig!
Som nu var jevnet med jorden!
Clas Bryn stanset.
Var den det?
Det glimtet igjen til i øinene hans.
Det var nettop det at den ting berodde — på
ham selv! Om han selv endelig vilde, kunde han
bygge den op igjen, og hvis han selv ikke vilde, og
passet vel på — kunde han la det være.
Så var det.
Det jog en bølge av medfølelse gjennem ham.
Om menneskene kunde begynne å forstå at hver
og en av oss selv skaper sig sine egne problemer,
sin egen festning, sitt eget fengsel, og at hvert
menneske er sin egen fangevokter!
Forstod menneskene først den ting, vilde
problemet bli dette ene, slik det var blitt det for ham:
Hvordan fri sig?
På nytt gikk Clas Bryn hen til vinduet og blev
stående og se ut i natten, fylt av det spørsmålet som
brant ham i sjelen, og som han nu måtte ha svar på!
Hvordan fri sig? Hvordan, hvordan?
Mens han stod der, urørlig, vendt mot stjernene,
var det som han skimtet vei i det dype mørke.
Det var rett, det han og Estrid Cleve var kommet
til under samtalene her oppe: Så lenge vi ikke til
bunns hadde gjennemskuet det som skjer i vårt eget
sinn, så lenge vi ikke kjente vår egen
bevissthets-prosess, og ikke mestret den, seiler vi i mørke. Vi
har ingen styring på tingene — selvsagt.
Det var altså på denne måten menneskene kunde
fr’ s’2> gjennem å forstå tingene?
Han så det, han så det — det fantes ingen annen
måte! Det var én eneste ting som efterhvert for-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
