Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
245
Det var også det lykkelige vennskapet med Stein,
det eide en friskhet han aldri hadde oplevd før, det
var en ny giede hver gang . . .
Clas stanset, det rørte sig noe underlig urolig
i brystet på ham.
Og så var det — Bjørg!
Det underlige, sønderrevne, kjempende
menneskesinnet som livet hadde fart hårdt med, og som det
var så vanskelig å bli klok på! Brutal, heftig — og
varsom som ingen ånnen. Djerv, åpen — og sky,
lukket, som ingen han hadde møtt.
Noe hadde skremt henne en gang.
Siden da var det noe i henne som skrek efter
befrielse, noe aldeles hjelpeløst.
Noe han ikke kunde komme utenom.
Så var det.
Han kunde ikke komme utenom det, om han
aldri så gjerne vilde — i de stundene da smerten over
Eva slet i ham, og han følte det som et nytt forræderi
mot henne at en ånnen kvinne var kommet inn i
hans liv.
Det hjalp ikke, han kunde ikke lenger fri sig fra
tanken på Bjørg, han bar den med sig på dypet av
sitt sinn, det tok bare ikke form enda, hun måtte
ikke forstyrres i arbeidet sitt!
Clas så over mot bysten, som om Bjørg stod
der enda, i fullt arbeide.
Aldri hadde han sett en slik evne til
koncentra-sjon, nu var hun bare skapende, nu eksisterte bare
en eneste ting for henne — bysten!
Det var slik all stor kunst blev til. Hun hadde
stoff i sig til å bli en stor kunstner, uten all tvil.
Som under arbeidet idag, hun var som en villfugl
som spilte vingen til flukt . . . det var et syn.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
