Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
258
Og i løvskogen steg sevjen, knoppene svuimet,
trærne stod i fødselsvånde, slik presset livet på.
Og til slutt skjedde undret — knoppskjellene
brast, og millioner små skudd begynte å leve og
ånde i lys og sol, under åpen himmel.
Jeg har nettop bladd gjennem dagboken min fra
den første kvelden jeg kom hit op og til idag.
Jeg trodde jeg skulde få en stille, innadvendt tid
i en slags klosterlignende ensomhet her nede på
Stupet, og istedet har jeg levd midt oppe i konflikter
og begivenheter som totalt har forandret hele mitt
syn på tingene, som har kastet lys langt tilbake,
over alt hvad jeg har levd til idag, og langt frem,
langt utover min egen personlige livsskjebne.
Det er kanskje deri den veldige befrielsen ligger,
noen knoppskjell er sprengt, jeg er ikke lenger
innesluttet innenfor skallet av mig og mitt, men
finner mig hensatt under åpen himmel, med
uendeligheten omkring mig, akkurat som knoppene gjør
det når de skal til å folde sig ut.
Og det som gjør mig aller lykkeligst er dette,
at det er ikke bare jeg selv som er krøpet ut av et
skall her oppe, det ser ut som andre holder på å
gjøre det samme. Og da er alt vel, selv om de har
det aldri så vanskelig, og selv om det går aldri så
langsomt.
Rakel har jo lenge vært et avklaret menneske,
men de aller siste ukene jeg var sammen med henne
lot mig ane at denne tiden også for henne hadde
vært noe av en fornyelse.
Da hun og Svanhild sammen med Eisbet og barnet
reiste fra Vigum for noen dager siden, var det noe
over henne som bragte mig til å tenke på en fri
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
