- Project Runeberg -  Avgrunnens folk /
49

(1935) [MARC] Author: Jack London Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. En som hadde fått Victoriakorset

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Avgrunnens lolk 49
hvis ikke jollen lra flaggskibet nettop var kommet langs
siden. Der kom vi op til overflaten begge to, jeg hadde
tak i ham og slo til ham. Det var det som avgjorde saken.
Hadde jeg ikke glatt til ham, kunde jeg ha sagt, at
Na jeg så det jeg hadde gjort, hoppet jeg uti for å berge
ham.»
Så kom krigsretten, eller hvad de nu kaller en domstol
i marinen. Han gjentok dommen ord for ord, som om nan
hadde lært den utenat og gått igjennem den i mange
bitre timer. For å hevde disiplinen og respekten for officerer
som ikke alltid er dannede mennesker, blev en mann som
gjorde sig skyldig i å optre som et mannfolk, straffet
med å bli degradert til almindelig matros, å miste alle
prisepengene han hadde til gode, å tape all rett til pensjon,
å gi tilbake Victoriakorset, å få avskjed fra marinen med
et godt skussmål (da dette var hans første misferd), å
få femti piskeslag og a sitte to år i fengsel.
«Gid jeg hadde druknet den dagen, Gud gid jeg hadde,»
sluttet nan idet rekken seg fremover og rundt hjørnet.
Til slutt fikk vi se døren der disse fattige stakkarene blev
sloppet inn gruppevis. Og her fikk jeg høre noe som lur»
bauset mig: siden det var onsdag idag, vilde ingen av oss
bli sloppet ut igjen før fredag morgen. Videre, og dere
som bruker tobakk, legg vel merke til dette: Vi vilde
ikke få lov til a ta med oss det minste tobakk. Den måtte
vi gi fra oss, når vi slapp inn. Noen ganger blev den levert
tilbake, nar de gikk igjen — fortalte de mig — og noen
ganger blev den ødelagt.
Den gamle orlogBg2Bten lserte mig et snitt. Han åpnet
tooakkspungen, tsmte tobakken (et vnkelig litet granN)
i et stykke papir, orettet Net pent og 2att sammen og lot Net
gli neN i strsmpen, nelt neNe i skuen. DerineN lursvant
tuoakken min i stismpsn, lor nreugtvve timer uten to-
4 — loUc.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:42:48 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ljavgrunn/0051.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free