Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Kjørekaren og tømmermannen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Avgrunnens folk 61
De blev lysere til sinns da de hadde fått i sig den varme
«teen» og snakket mere om sig Belv. Kjørekaren hadde
begravet konen og barna, når undtas en sønn som blev
voksen og hjalp ham i håndteringen. Så var uhellet ute.
Sønnen, en mann va enogtredve, døde av kopper. Ikke
før var det over, før faren måtte til sengs av feber og lå
på hospitalet i tre måneder. Så var han ferdig. Han kom
ut, svak og avkreftet, uten noen sterk, ung sønn ved siden
av sig. Det var gått galt med den lille forretningen hans,
han eide ikke en øre, ulykken hadde skjedd og spillet var
ute. Ikke noen chanse for en gammel mann til a ta fatt
igjen. Vennene var fattige alle sammen og ute av stand til
å hjelpe. Han hadde prøvd på å få arbeide da de satte
op tribuner til lcroninFslegtliznetene, «men jeg blev reint
sjuk til slutt a’ a høre: Nei! Nei! Nei! Det suste for
øra på mig om natta, når jeg prøvde a sove, alltid samme
leksa: Nei! Nei! Nei!» Det var bare en uke siden at
han hadde svart på et avertissement i Hackney, og da
han 8a hvor gammel han var, fikk han høre : «for gammel,
altfor gammel.»
Ismmermannsn na^<le Bol<laterblo6 i arene, laren na<l<le
Hent i nseren i toogtvve ar. OgBa begge brs<lrene nans
na<l<le g^ort «let, <ien ene Bom var lcomman<lerBsiB^ant i
Bvven<ls nuBarregiment, <ls<le i In<lia elter «let Btore ov»
isret, <len an<lre Bom na6<le va?rt ni ar i 68ten uncler
general liobert3, om^om i Ngvvten. Ismmeimannen na6<le
i^e gatt inn i bleren, 8a nan levcle lrem<lele3 ber va^oiclen.
«Men kom hit med handa,» sa han og rev op den fillete
skjorten. «Jeg høver lor anatomistene det er både sant
og visst. Jeg blir tært vekk, akkurat tært vekk, lur jeg
få’kke mat. Kjenn på ribbeina mine så skjønner Dere sjæl.»
Btalcl^ nanHen min inn un<ler 8^’orten va nam og lslte
elter. Huden la Bvent Bum vergament over lcnolclene.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
