- Project Runeberg -  Avgrunnens folk /
101

(1935) [MARC] Author: Jack London Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII. Kroningsdagen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Avgrunnens folk 101
neskemengden i gatene øket med hundretusener og tross
politiet slo neH alle festrusoptøier, var det nok av fyll
og rå morskap. De slitne arbeiderne bar sig som gale,
løsslopne og opspilte som de var, og de stormet og danset
i vei gjennem gatene, menn og kvinner, gamle og unge,
arm i arm, i lange rekker mens de sang: «Kan hende
jeg er gælen, men jeg elsker dig», «Dolly Gray» og «Hon
ningblomsten og bien». Den siste lød omtrent slik:
«Du er honning, honningblomst, og bien det er jeg,
jeg sku’ gjerne su’e honning av de rø’e lebene på dig.»
Jeg satt på en benk på Embankment ved Themsen og
så ut over det festoplyste vannet. Det nærmet sig mid
natt, og foran mig drev en strøm av mere velstående fest
deltagere; de undgikk de gatene der Het gikk villere for
sig og var på vei hjem. På benken ved siden av mig
satt to fillete skapninger, en mann og en kvinne som blun
det og duppet. Kvinnen satt med armene presset tett
sammen over brystet; kroppen hennes var i stadig be
vegelse. Snart lutet den fremover til det så ut som om
hun måtte miste balansen og falle ned på stenliroen. Så
seg hun over mot venstre til hodet hennes hvilte på man
nens skulder, og derefter tøiet og strakte hun sig så langt
over mot høire at det gjorde vonHt og hun våknet av Het
og satt rett op og ned igjen. Dermed tok hun til å lute
fremover og Het samme gjentok sig på nv, inntil hun våknet
av å strekke sig for langt.
liett som Het var stoppet gutter og unge menn op sa
lenge at He rakk a ga I>ak lienken og plutselig BStte i noen
ville nvl. Vette 2KK alltiH mannen og konen til a kare
op av BSvnen; og Bvnet av He Bkremte, vnkelige ansiktene
Heres 2KK lolk til a l>rsle av latter, mens He strsmmet korbi.
Vet var Hette som slo mig sterkest — Hen alminHelige

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:42:48 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ljavgrunn/0103.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free