Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XXVII. Samfundsstyret
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
206 I^ondon
som videnBkavelig forsker lilandt de mest primitive ville,
slutter han: «Blev jeg stillet foran et valg, vilde jeg med
rolig overlegg velge det livet de ville fører, fremfor det
disse menneskene lever i det kristne London.»
De goder mennesket nvter, er produkter av menneskets
arbeide. Da civilisasjon ikke har greid å skaffe gjennem
snittsenglenderen føde og hus som svarer til det innuiten
kan glede sig over, reiser det spørsmålet sig: Har civilisa
sjonen øket gjennemsnittsmenneskets produksjonsevne?» Har
den ikke det, er civilisasjonen ikke noe verd.
En må imidlertid straks innrømme at civilisasjonen har
øket menneskets produksjonsevne. Fem mann kan lage
brød til et tusen. En mann kan lage bomullstøi til 250
mennesker, ullvarer til 300 og støvler og sko til 1 000.
Og likevel er det i denne boken vist at millioner av eng
lendere ikke får nok mat, klær og sko. Så reiser sig det
tredje übønnhørlige spørsmålet: Hvis civilisasjonen har
øket gjennemsnittsmenneskets produksjonsevne, hvorfor er da
ikke gjennemsnittsmenneskets lodd blitt forbedret?
Det kan bare være et svar: VANSTYRE. Civilisa
sjonen har gjort det mulig a skaffe alle slags goder og
gleder. Men gjennemsnittsenglenderen får ikke noen del
i dem. Hvis han for alltid må gi avkall på dem, kommer
civilisasjonen til kort. Det er ikke noen grunn til å holde
på en innretning som så åpenbart er et misgrep. Men det
er da umulig at menneskene kan ha reist denne mektige
innretningen til unyttes. Det lammer tanken. Å innrømme
et så knusende nederlag, vilde være å gi dødsstøtet til alt
arbeide og fremskritt.
Det er en utvei, men bare én. Civilisasjonen må tvinges
til å bedre gjennemsnittsmenneskets kår. Godtar vi det,
blir det straks et spørsmål om forretningsledelse. Det
nyttige må fortsette, det unyttige må vekk. Enten er
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
