Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 9. Fremtiden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 167 —
Som det ligger an idag, er ikke alle disse spørsmål
tilfredsstillende løst, det vet vi jo. Hvad flyvemaskinene
angår trenger de i våre dager uforholdsmessig store flyve-
plasser, på grunn av den rikelige landings- og tilløpsplass
de krever. Om flyvemaskinens fremtidsutvikling i retning
av helikopteret kommer til å bli så gjennemgripende at
man virkelig kan opnå å få redusert flyveplassenes om-
råde noe som monner, er et spørsmål som bare utvik-
lingen selv kan svare på. Det fremtidsbillede at enhver
mann kunde ha sin flyvemaskin stående utenfor sin dør,
som han nu har sin bil, er dog unektelig rykket oss nær-
mere ved opfinnelsen av autogiren.
Skal luftskibet få en god posisjon i fremtidens luft-
fart, er det sikkert nødvendig at man finner en løsning
av landingsproblemet, som omtalt i kapitel 7. At dette
skulde vise sig så ugjørlig er neppe tenkelig, og vi skal
her se på en løsning som ser meget nøktern og sindrig
ut, referert av Oscar Schleehauf i «Jahrbuch der Technik
1925», men som enda ikke er satt ut i livet. Idéen ligger
uttrykt i ordene: Lufthavn med retningssluse. Man legger
her et visst antall’ f. eks. fire haller, på en slik måte at
deres midtlinjer skjærer hverandre i et punkt. Dette punkt
danner da centrum for retningsslusen, en dreibar hall.
Fig. 136 og 137 viser tydelig hvordan dette arrangement
virker. For fig. 1375 vedkommende tenker man sig føl-
gende instruktive eksempel: Hallene 1, 2 og 4 er belagt,
hall 3 er fri. Vinden har retning tvers på hall 3, og
nesten tvers på hall 2. Tiltross for dette skal et ankom-
mende skib bli anbragt i hall 3, mens skibet i hall 2 skal
ut på reise. Billedet viser tydelig hvordan dette opnåes.
Naturligvis er også dette et dyrt arrangement, men
det synes å kunne sikre stive luftskiber punktlig ankomst
og avreise.
På intet område er fremtidsprojektene tallrikere og
mere fantastiske enn når det gjelder flyvemaskinenes og
luftskibenes anvendelse i krig. Vi kan her ikke gå inn
på dette, det vil føre for langt. Men som et typisk eks-
empel på hvad som kan utklekkes i en opfinnerhjerne
og bli tatt op til drøftelse av ansvarlige menn, skal til-
slutt fortelles om en amerikaners plan om den flyvende
kjempelufttorpedo.
Fig. 138 gir et visst inntrykk av idéen. Den fremstiller
en kjempemessig flyvemaskin, større en noen hittil bygget,
drevet frem av to veldige motorer. Hele denne flyvema-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
