Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Flyverbrødrene Wilbur og Orville Wright
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Næste dag kom en del av journalistene tilbake men det gikk
ikke bedre den dagen. Motoren streiket på det nærmeste og
efter å ha svevet bare 19 meter sank flyet påny. Avisfolkene
var nok nå ikke så lite skuffet, men de lot i hvert fall ikke
sin skuffelse skinne gjennem i referatene, forteller brødrene
selv i beretningen om sine første flyvninger. Da journalistene
senere fikk høre at flyverne hadde greid å holde sig oppe i
flere minutter i ett trekk, uteblev de, for de hevdet at det
hadde vært foretatt meget lengere flukter med styrbare luft-
skib — ingen tenkte nemlig anno 1904 på den store forskjell
det er mellem et luftskib og et fly.
Mens 1903 bare kunde opvise fire flukter, blev det i 1904
fløiet 105 ganger. Den 20 september lyktes den første krets-
flukt — landingen skjedde på startstedet. Et betydelig frem-
skritt, maskinen hadde bevist at den også var stabil i kur-
ver. Skritt for skritt gikk det fremover. Den første passasjer
blev fløiet — det var løitnant F.P.Lahm. Flukten varte i
seks minutter og strakte sig over 6400 meter. I 1905 blev
det foretatt 49 flukter. Motorstyrken blev øket til 25 hester
og hastigheten gikk op fra 48 og 54 til 61 kilometer i timen.
Den 5 oktober 1905 blev det fløiet 39 kilometer på 38
minutter. Nå tegnet det til å bli noget ut av flyvningen. Det
gikk fremover, stadig fremover.
Ut på høsten 1905 avbrøt brødrene flyvningene fordi de
tiltrakk sig for stor opmerksomhet av et nyfikent publikum.
For avisene var brødrenes flukter enda et dypt mysterium.
Helt til våren 1908 lot de flyvningen ligge nede, men utvik-
let i mellemtiden sine fly til større fullkommenhet. Og nå da
de hadde bevist at mennesket kunde fly, vilde det jo også
være på tide å få litt igjen for all den møie og alt det ån-
dens og håndens arbeide de hadde lagt i sitt verk. I Amerika
syntes man ikke å ha nogen forståelse av den betydning
flyet kunde få — der interesserte man sig mer for de styr-
bare luftskib. I Europa var man anderledes levende på vakt.
Her som ellers var det enkeltmannen som virket. I Frankrike
14
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
