Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Atlanterhavs- og Sydpolsflyveren Bernt Balchen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
røk alle linene rundt flyet, det blev ført som en fjær en
kilometer vekk og knust til filler og fliser mot isen. Dette
blev Balchen for meget. Han måtte se til sitt hjertebarn,
lettere sagt enn gjort var det. Han måtte krype på alle fire.
Intet var bruktbart av ruinhaugen. Flyet var fullstendig
plattfot, som Bernt selv uttrykte sig.
Nogen dager efterat flyet hadde foretatt sin flyvetur på
egen hånd kom Byrd og et par av hans menn til undsetning
pr. fly. Eventyret skulde altså ende godt..
Det var altfor farefullt å fly — flyene og flyverne fikk
ta sig en pust i bakken. Den antarktiske vinter senket sitt
mørke over Little America. Men da det lysnet av dag blev
flyene trukket ut av snehangarene. Flyverne var i sitt ess,
til tross for de 45 grader. Hverken den tremotors Fordmaskin
eller Fairchildflyet hadde litt skade i vwvinterhiet. Bal-
chen lot flyenes hundrer hester bruse som en ilter hilsen
til de lysere tider man gikk i møte. Så en dag i novem-
ber tok Byrd en tur sydover — 7830 kilometer fra leiren
— nedover mot Dronning Maud-fjellene for å legge ut de-
poter for Goulds geologiske ekspedisjon. På hjemveien slapp
Byrd op for bensin og måtte nødlande 160 kilometer vekk
fra «Little America». Her fikk Balchen en pen opgave igjen.
Han fløi ned til Byrd og hans menn med bensin. Byrd hadde
fått lekk på et bensinrør, og June hadde forsøkt å tette lek-
ken med tyggegummi, men det gikk ikke. To ganger måtte
Balchen ned til nødlandingsstedet med bensin.
Tidlig om morgenen den 29. november stod Fordflyet
«Floyd Bennett» — opkalt efter Byrds høire hånd på Nord-
polsturen — klar til start for Sydpolen, en luftreise som
skulde vise hvad flyverne dudde til, en ferd som satte deres
beste egenskaper på en hård prøve, en prøve som de alle
fire bestod med glans. Med den seks-syv tonns tunge ma-
skin fulgte Byrd, Balchen, June og McKinley — den siste
som luftfotograf. Denne dag skulde bli den stolteste i Bal-
chens oplevelsesrike flyverliv. Blandt Amerikas ypperste
45
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
