Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Storflyveren C. E. Kingsford-Smith
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
bourne og endelig havnet de i Canberra før det næste store
eventyr.
I april året efter drog Kingsford-Smith, Ulm og de nye
deltagere Lichtfield og McWilliam fra Sidney for å fly til
England. De vilde slå Bert Hinklers femten-dagers-rekord.
Da de hadde fløiet 3600 kilometer over Australias innland
blev de i hårdt regnvær og storm tvunget til å nødlande ef-
ter 28 timers flukt. Den kamp for livet, som nå tok sin be-
gynnelse minnet i mangt og meget om den strid «Italia»-
folkene på «Den hvite bjørns flak» førte, før de blev reddet.
Dagene gikk, ingen melding fra de fire flyvere. Andre blev
sendt ut for å lete, men den ene efter den annen kom tilbake
uten å ha sett noget til de forsvunne. Dampere blev sendt
langs kystene for å søke der.
Imens holdt de fire flyvere på å forsøke å redde livet på
forskjellig vis. De rigget op sin trådløse — kunde høre uten-
verdenen som lette efter dem — akkurat som «Italia»-folkene,
men de kunde ikke selv få sendt nogen melding. Provianten
var det mer enn smått med. Fra Sidney hadde de med en
eske barnemel til et sykt barn i Wyndham — på nordkysten
av Australia. Dette barnemelet kom nå godt med, for fly-
verne hadde bare syv smørogbrød som proviant. De for-
søkte å skyte duer med en pistol, men det gikk ikke. De så
en kenguru som forsvant igjen. De levet også en del på
snegler. Fluene og myggene var næsten uutholdelige. Hel-
digvis var flyet landet uskadt — det var en trøst, men man
hadde bare bensin til et kvarters flukt. Hadde de kunnet
holde sig i luften litt lenger, kunde de sendt en kortbølge-
melding om hvor de var.
Verden trodde at flyverne var forulykket. De gjorde op
ild for at flyene som de hørte var ute og lette efter dem,
skulde kunne se flyet nede i jungelen. Men hver gang en
flyver kom strykende over det stedet de befant sig, för den
likeså fort avsted igjen uten å se dem. Flyverne var fortvi-
lelsen’ nær, utmattet av sult, dødstrette. Det nyttet lite å
139
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
