- Project Runeberg -  Malerkunsten i Norge i det attende aarhundre /
14

(1920) [MARC] Author: Carl W. Schnitler
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Senbarok malerkunst i Trondhjem indtil 1750

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

14

Sen*barok malerkunst i Trondhjem indtil 1750.

sterke lys paa ansigt og hænder er iøinefaldende
i portrættene av prestene A. Barhow og av E. Hage*
rup i samme kirke. Begge er karakterfulde men*
neskeskildringer og sikkerlig malt i tiden 1710—
1725. (Den senere biskop Hagerup var 1709—1715
kapellan hos Barhow i Kværnes.) Alt taler da for
at tillægge Tegelgaard disse gode portrætter som
utgangspunkter for andre eventuelle attributioner.

P. Batta: Portræt av sogneprest J. Lemvig. (* Tandlæge \Vesmann«Kjær, Kr.a.)

Formodentlig er han en nær slegtning av den
Hans Teigelgaard som 1719 og 1724 staar op*
ført som maler i domkirkesognets skattemandtal.
Hvorvidt han ogsaa var kontrafeier, siges ikke. Han
nævnes fremdeles 1741 — 1743, da han hadde en anden
betydelig Trondhjemsmaler, J. N. Schavenius, som
vi snart kommer tilbake til, som leieboer i sit hus,
nr. 94 i sognets saakaldte 5te fag.23

Det har ikke manglet paa kontrafeiere i Trondhjem
i 1ste tredjedel av 1700*aarene. Samtidig med Mel*
horn, Sandberg og Tegelgaard levde Petter Pet*
tersen Batta.24 Ogsaa hans stil og opfatning
er helt præget av de barokke traditioner. Endnu har

ingen luftning av rokoko formaaet at lokke en fri
og munter bevægelse frem hos hans gravalvorlige
prestemænd og deres fruer.

Battas far var borger i Trondhjem og hadde samme
underlige navn som sønnen, der er født ca. 1700—
1701. Hvor han fik sin malerutdannelse er ukjendt.
Hans portrætter viser en saa stor sikkerhet, at det
falder litt vanskelig at tro at han bare skulde ha
været i malerlære hjemme i Trondhjem. Da vi vet,
at han 1719 hadde to halvsøstre i Danmark, og des*
uten at en onkel aar 1700 var korporal der, kunde
det let tænkes, at han har lært «skilderie*konsten»
dernede — muligens hos sin landsmand, den berømte
Magnus Berg, som tør ha hat flere av 18de aar*
hundres norske malere til elever. I allefald maa
Batta være kommet hjem igjen til sin fødeby senest
1725, for fra dette aar stammer de sikre portrætter,
vi foreløbig kjender av ham. I Trondhjems Kunst*
industrimuseum hænger et portræt av sogneprest til
Klæbu Jens Lemvig, mens pendantportrættet av hans
hustru Maren Stoltenberg tilhører hr. tandlæge Wess*
man Kjær, Kristiania. Begge er signert «P: P: Batta
Anno 1725».25 Med samme aarstal er signert tre por*
trætter av presten Coucheron med frue og datter,
som tilhører de Sandvigske samlinger, Lillehammer
— samt (med tydelig spor av malerens navn) portræt
av den treaarige Jens Lemvig Lyster tilhørende dr.
med. Th. Frølich, Kristiania.

Da Batta malte disse billeder var han altsaa høist
25 aar gammel, men viser sig allerede som en meget
dygtig og solid kunstner. Hans form og farve er
litt tør, men klar og fast. Der er bestemte farve*
motsætninger, som er typiske for ham, nemlig meget
lyse, klare blaa øine ved siden av et sterkt rødt i
læberne, mens ansigtskarnationen forøvrig er blek.
Han er en nøktern realist, karakteriserer sine model=
ler indgaaende, saklig og overbevisende, som det
særlig sees i de noble portrætter av Lemvig og frue.

Ved siden av de nævnte portrætter findes en anden
række som kanske tør tilskrives Batta, isaafald har han
forandret sin stil. Disse grupperer sig om et portræt
i Melhus kirke av presten Chr. Lyster, som ogsaa
er malt 1725. Ogsaa her beherskes virkningen av
samme klare, lysblaa øine overfor det sterkt røde
i læber og kind, likesom opfatning og malerisk be*
handling og inskriptionens form minder om Lemvig*
portrættene. Desuten var Lemvig svigerfar av Lyster,
og Lysters egen søn, den treaarige Jens, kjender vi
fra det nævnte portræt, som er et sikkert arbeide av
Batta. — Hvis Chr. Lysters portræt er av Batta, maa
en hel del andre av samme haand tildeles ham. Saa*
ledes portrættene av provst Tarald Ross i Trondhjems

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 16:23:51 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/maler18/0022.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free