Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
«Ja — paa hospitalet — den deiligeste, gamle
mor, som nogen kan ha — skjønt jeg tror ikke,
nogen har magen.»
«Er hun — er hun fattig, siden hun bor paa
hospitalet?»
«Ja, Gud, er hun fattig — eier ikke naalen i
væggen — ja, det er en lang historie — aa
Perleblomst lad os ikke snakke om det, som er
sørgeligt nu.»–––-
Perleblomsten sov ikke den nat, laa spillende
vaagen til den lyse morgen.
Du verden, hvor dette var mærkeligt! Nei
at kjærlighed var saa deilig — det var næsten
til at dø af.
Men at Horten kunde tale slig om ham, som
var saa god og snild og aaben og kjærlig.
Hvor nydelig talte han ikke om sin gamle
mor. Aa hvor glad hun skulde være i hende,
fordi hun var fattig — og mor til Othar, som
var saa forfærdelig sød.
Othar havde sagt, at de ligesaa gjerne kunde
gjøre forlovelsen offentlig med en gang, jo før
det var overstaaet, desto bedre. Men hun maatte
først skrive hjem til far og mor — naar hun
havde faat brev fra dem, vilde hun fortælle det
til onkel Adam.
— Midt om natten stod Perleblomsten op af
sin seng, lagde sig paa knæ og takkede Gud,
fordi Othar var glad i hende.
Da hun havde lagt sig om aftenen, havde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>