Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Forord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VII
Videre mente redaksjonen at direksjonsmedlemmer i større foretagender
(fortrinsvis offentlige aktieselskaper, hvis papirer var notert på børsene) var selvskrevne.
Også de stillinger er representative.
Videre måtte man ha med de høierestående funksjonærer, hvis makt,
myndighet og betydning i de store bedrifter er vel så stor som den chefer i mindre
bedrifter er forlenet med. Når man så til slutt tok med næringslivets pressemenn,
fagpresseredaktører, de store avisers handelsmedarbeidere o. s. v., skulde listen være
komplett og rammen forholdsvis fast optrukket.
I den oprinnelige subskripsjonsinnbydelse blev denne ramme skissert således:
1. Alle «større» næringsdrivende. Redaksjonen legger her vekt på å få med alle
som driver en forretning av nogenlunde størrelse. Da verket omfatter hele 5 000
navn, har man strukket sig langt. Avgjørende er om vedkommende driver en
forretning som gjør at han kommer i forbindelse med en større krets kunder,
leverandører og forbindelser, kort sagt om man kan tenkes hyppig å støte på
hans navn.
2. Direksjonsmedlemmer m. v. i banker, større offentlige aktieselskaper.
3. Tillitsmenn i næringslivets foreninger. I landsorganisasjoner vil samtlige
styremedlemmer bli medtatt. I de mindre lokale foreninger formenn, viseformenn
og sekretærer.
4. Høierestående funksjonærer, avdelingschefer m. v. i store bedrifter og
forretninger.
5. Fagpresseredaktører forsåvidt angår merkantile og økonomiske tidsskrifter og
publikasjoner, herunder også spesialmedarbeidere i dagsaviser.
(Som man ser er næringslivets representanter i politikken kommet til senere.
Videre fant redaksjonen å burde ta med offentlige embedsmenn av interesse for
næringslivet).
Redaksjonens opgave skulde da være forholdsvis enkel. Den skulde teoretisk
innskrenke sig til å avgjøre om et navn var av den betydning at man relativt ofte
hadde bruk for å vite noget om vedkommende. Nu er det imidlertid alltid vanskelig
å trekke skarpe grenser. Sådanne finnes aldri i det levende liv. Det subjektive skjønn
måtte råde og alt avhenge av de medarbeidere redaksjonen benyttet sig av.
Det viste sig imidlertid
umulig å trekke nogen grense i det hele tatt.
Den vesentligste årsak hertil var det forhold, som redaksjonen overså ved verkets
planleggelse, at de næringsdrivende som sitter i fremtredende offentlige tillitshverv
ikke alltid tilhører kategorien «større» næringsdrivende. Ofte, meget ofte var
forholdet akkurat det omvendte. Formennene i lokalforeningene, medlemmene av
bystyret i store byer, direksjonsmedlemmer i banker og offentlige aktieselskaper, var
som selvstendige næringsdrivende å betrakte hyppig relativt små. De store ledende
næringslivets menn har ikke alltid tid til å befatte sig med politikk og
foreningsarbeide. Og en lov som bankloven forhindrer direkte at sådanne velges inn i
direksjonen. «I min bank», sa en gang en fremtredende bankchef, «kan jeg ikke ha
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
