Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
^Madonna".
Helenes ulykkellge Frier, Kjøbmand Kurd, gaaer
hau bort, men siger dog sørst til Helene, at huu
kan hilfe Junkeren fra en gammel Ven, Pater
Benedict. Rudolf sidder tynget as sin Sorg; han
vil ttlstaae Helene Alt og kan dog ikke. For at
opmuntre ham brtnger hnn ham Hilsenen sra
Pa-ter Benedict. Forbanset og sorsærdet over, at
hnn „med et Smil" kan sige dette sor ham saa
indholdssvangre Ord, dette Ord, der synes at
rnmme hans hele ulyksalige Hemmelighed, iler
hau sortvlvlet bort. Dette Moment gjør god
scenisk Virkning, men synes dog hovedsagelig
gre-bet sor at gjøre Esfect i øieblikket; thi det sører
ikke til Andet end, at Rudols bliver ude om
Nat-ten, og at Pater Benedict om Morgenen maa
læse Messe istedensor ham. Vistnok vilde dette
kunne have alvorlige Følger som et usorsvarligt
Brud paa Klostrets Disciplin, og det vilde kunne
søre til, at baade Biskop Stgismund og Helene
ersore Alt; men Forsatteren har til dette øiemed
sorbeholdt Tilskuerue andre esfectsulde Scener.
Rudolss Bortilen er, sor at tale aldeles nøiagtig,
et Overgangsled i Begivenhederne, men har paa
ingen Maade en Virkning, der svarer til
Spæn-dingen, som Forsatteren vil vække.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>