- Project Runeberg -  Oplevelser og Erindringer, mest fra en femtiaarig Lægmandsvirksomhed for Guds Rige /
2

(1882) [MARC] Author: Harkel Johnsen Myhrebøe
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

O

var enFjeldti11d, man kaldte »Manden«z fra den gik stadig smaa
Stenskred. Folk sagde: »Nu kaster Manden ud sine Kjodbeit
efter Middagetr»

Jeg kan erindre, fra jeg var 2 Aar. Jndtil jeg var 8
Aar, led jeg meget ondt; det var en kummerlig Tid for os. Da
jeg var 8 Aar, døde min Fader. Jeg kom da ud fra Hjemmet
i Tjeneste sont Faarejæter.- J denne Tjeneste var jeg i 7 Aar.

Jeg var af Naturen stille og følsomz jeg gik og grublede
paa alt, som jeg saa og hørte, men var altid utilfreds i mit
Jndre; jeg følte grant, at noget fattedes mig, som jeg
ikke forstod; og jeg forstod det ikke, fordi Guds Ord var mig
ukjendt. ·

Skolegangen var liden,. kun nogle Uger om Vinteren. Det
var saameget, vi lærte at læse indenad og lidt udenad i Børne-
bøgernez men det blev mig til liden aandelig Næring

J mit 16de Aar blev jeg konfirmeret af en gammel Prest,
sont bed Astrupz han udførte det vist efter bedste Evne; men jeg
forstod mig lidet paa det og blev fredløs i mit Jndre. Jntet
kunde mere tilfredsstille mig end Salmesang, og jeg lærte der-
for mange Salmevers udenad, som jeg opbyggede mig ved, især
i min Ensomhed

Flere Gange var jeg i alvorlig Livsfare, saa det var en
forunderlig Guds Varetægt, at jeg frelstes. En Gang frøs jeg
næsten ihjel iSkoven; jeg blev trukken hjem paa en Kjælke, men
jeg havde helst villet blive liggende; jeg erindrer endnu den underlige
Følelse, jeg havde, naar man rørte ved mig.

En anden Gang faldt jeg i en stor Elv, da jeg var alene
i Skoven, og kan ikke gjøre mig selv Rede for, hvorledes jeg kom
iland. En Gang faldt jegned af et Fjeld lige i en stor
Stenur. Det skeede ved et stærkt Tordenskrald Jeg var alene i

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 16:54:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/mhjoplever/0014.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free