Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MINNESOTA
134
tiiBtan66 OF oinBtlLn6iFii666r i 66 ti6li^6 pion6raar var FanBk6
torBkMliF6 tra 66in 80in inM6r in6van6r6r6n nu.
Skjøndt det saaledes gik til at der blev visse strøg, der var
befolket for det meste af nva6 man kan kalde sambygdinger,
folk tra samme bygd eller til ninan66n grænsende bygder
hjemme, saa var det viBt oftest saa at norske settlementer
bestod af en blanding af folk fra forskjellige dele af Norge,
spredt uregelmæssig blandt hinanden; og ganske almindelig,
især efter de tidligere rydningsaar, var der andre nationali
t6t6r blandet op blandt norskerne.
Men, omendskjøndt der var store bygder af sambygdinger
her og der, kom der ikke istand nogen slags samling i fore
ninger eller omgangsgrupper, der var grundet paa fælles ud
spring fra nogen viss bygd eller landsdel. Man nærmede sig
til hverandre blot efter som fælles interesser gjorde sine krav
gjældende. Det som gjorde udslaget var kanske ofte blot
omstændighederne. Norskerne organiserede menigheder for
sig selv, tænkte vist i regelen ikke større paa nationalitets
følelsen i den forbindelse. Det var deres religiøse trang og
begreber først, og dernæst sproget, som bestemte grænserne
for forbindelsen. Den egentlige norskhedsfølelse kom ikke
videre tilsyne ide tidlige pionertider. Man synes at ha havt
torin6F6t andet at tNnke paa og BtrlLV6 med. Baa kom vore
fædre i berøring med et system at institutioner, som var ganske
vel beregnet paa at n6Bi6tt6 grænser som hvilede- paa for
bindelser hjemmefra. Man kom her til at delta i township og
skoledistrikt ordningen, som Var i sit væsen kunstig, geome
trisk, strængt demokratisk.
I forbigaaende nævnes at at de trakter som senere blev
befolket at norske er der ogsaa strøg, som er hovedsagelig
bebygget af samme bygdefolk, men det nar gjerne gaat til paa
den maate at udnyttere fra en at de ældre slike bygder har
sat sig ned sammen naar de nar vandret ud "længere vest,"
og 66 samme slags hensyn har der bestemt samlinger at visse
bygdefolk som i de oprindelig direkte tra Norge bebyggede
Fre6n66r.
v6t 80IN 166t6 til 6ann6iB6n at Lv^66iaF BVN6B 66rtor ikk6
at na NOF6N oprin66iB6 i 6i886 FrNn66r at BaindvF6inB6r, insn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>