- Project Runeberg -  Mit Liv gjenoplevet i Mindet /
25

(1947) [MARC] Author: Olaf Olafsen With: Oluf Kolsrud
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Slægten og dens oprindelse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

desto mere blev det igjen. Heller ikke Mor blev beskjæmmet. Det
hændte engang, — og jeg husker det endnu saa levende, da det
gjorde et sælsomt Indtryk paa mig. En af hendes Sonner ytrede, at
hun maatte være lidt forsigtig og vogte sig for at give bort mere
end hun havde Raad til: «Aa, du skal faa se, at det bliver
noget igjen ogsaa efter mig." Dette udtalte hun med stille Alvor og
en Tro, som lyste ud af hendes Øine. Og vi, hendes nærmeste, maatte
undre os høilig, da hun og Far begge var borte og Skifte efter dem
blev holdt. Da alt blev opgjort, og hver havde faaet sit
Tilgodehavende, var der endnu lidt igjen, saa hver af deres Bøm fik et lidet
Beløp stort nok til at beskjæmme os alle og til at vise os, at hun havde
bogstavelig talt Ret. Hendes Tro stod sin Prøve.

Fra mine kjære Forældre har jeg modtaget Arven og særlig, som
jeg mener, fra Mor; alt det bedste, som var hos dem, finder jeg igjen
hos mig selv, og ligesaa enkelte Svagheder. Dem skal jeg
ikke dvæle ved her; det er saadant, som jeg helst aftaler med en
anden og i stille Stunder.

Men der er enkelte Evner, jeg ved mig i Besiddelse af, som jeg
ikke direkte har fra dem, og som dog er Arv. Man vil kanske sige,
at det kan jeg ikke vide. Hertil vil jeg svare, at jeg har prøvet mig
selv saa nøie og analyseret saaledes mit indre Liv i alle Enkeltheder,
at jeg kan udtale mig med den største Sikkerhed. Der er saaledes
en Evne eller Tilbøielighed, jeg føler hos mig, som ingen af mine
Forældre havde og heller ingen af min nærmeste Slægt har, nemlig
en stærk økonomisk Sans, Evnen til at behandle Penge. Pengene
har altid holdt sig nær til mig, og jeg har aldrig manglet dem. Det
er en meget farlig Evne, og jeg kunde meget let blive en ussel
Mammons Træl; men Gud være Lov, at jeg tidlig fik Øie op for Faren
og ved Guds Naade lærte »at besidde som den der ikke besad".
Denne Evne har jeg havt fra min første Barndom, og jeg mindes
endnu, hvor man lo af mig og gjorde Nar af mig, fordi jeg gjemte
alt, og fik jeg en Skilling, bevarede jeg den trolig.

Denne Tilbøielighed eller Evne er der flere i Hoksvaalslægten,
som har havt, — jeg kunde nævne flere Navne, og jeg selv har seet
flere Prøver herpaa. Dette viser, at den nævnte Evne er Slægtsarv;
men den er ikke kommet til mig direkte, men gjennem Mellemled.
Jeg omtaler dette netop fordi det er af Interesse for
Arveligheds-spørgsmaalet.

En anden Tilbøielighed eller Evne kan jeg ogsaa nævne som en
Arv, men ikke direkte. Jeg har havt én Tilbøielighed til at øve Kritik,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 17:09:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/mitliv/0025.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free