- Project Runeberg -  Mit Liv gjenoplevet i Mindet /
122

(1947) [MARC] Author: Olaf Olafsen With: Oluf Kolsrud
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

gav Presten det Raad at slutte. Jeg har kjendt mange af den Slags
Prester og har ogsaa stundom søgt deres Raad; men altid fik jeg
Stene for Brød og merkede straks, at den værdige Mand ikke kjendte
til Spørgsmaalet eller ikke havde sat sig tilstrækkelig ind i det. Jeg
mindes godt, at jeg engang i mine unge Aar spurgte en Teolog om,
hvorledes vi skulde kunne forene Skabelsesberetningen i Iste
Mose-bog med Naturvidenskabens Resultater. Han svarede mig, at jeg
ikke behøvede at tage noget Hensyn til Naturvidenskabens
Paa-stande, da Videnskabsmændene var uenige om dem! Som om
Viden-skabsmændene nogensinde her paa Jorden kan blive enige? Det
vilde betyde, at Videnskaben da var forstenet og altsaa havde mistet
sit Liv og havde ophørt at være Videnskab. Den gode Mand
forstod ikke engang Videnskabens Væsen; han levede endnu i
Middelalderen. Om saadanne Raadgivere og Trøstere gjælder Hjobs Ord:
Besværlige Trøstere er I alle. Jeg vendte mig med Sorg og Harme
bort fra disse Mænd, som ikke kunde svare paa de simpleste
Spørgs-maal, naar de ikke var behandlet i Lærebøgerne, og i dette Tilfælde
kun med disses Ord. Jeg lovede mig selv, at gav Gud mig Liv og
Virke, saa skulde ikke denne Skam hænde mig. Var jeg betroet saa

stor en Gjerning, som at være
Vægter paa Sions Mure, saa vilde
jeg ogsaa forsøge med al den
Evne, Gud gav, at være en Vægter,
som kunde tyde Tidens Tegn. Jeg
har saa ofte maattet mindes
Frelserens Ord om sin Tids Prester,
at de kunde ikke forstaa de
jordiske Ting, og da langt mindre de
himmelske (Joh. 3, 12). Derfor
har jeg efter Evne søgt at sætte
mig ind i Tidens mange
brænden-de Spørgsmaal, saa at jeg kunde
tale med om dem som den, der
kjendte til og forstod, hvad han
sagde, og ikke bare repeterede,
hvad andre havde sagt. Det er en
ussel Methode, at leve paa, hvad
andre siger. Det er at fare om med
laante Fjære. Men det er noget
endnu værre: det er blot og bart

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 17:09:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/mitliv/0122.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free