- Project Runeberg -  Mit Liv gjenoplevet i Mindet /
135

(1947) [MARC] Author: Olaf Olafsen With: Oluf Kolsrud
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

reserveret og tilbageholdende overfor fremmede. Det er ikke let
at blive kjendt og at vinde Fortroligbed. Jeg har ofte seet, hvorledes
fremmede har mødt Personer fra Hardanger med stor Hjertelighed
og vil tage dem ligesom ved Storm. De har faaet som et Slag i
Ansig-tet, og de forspildte sin gode Hensigt. Man maa derfor være meget
varsom som Prest for ikke at støde nogen. Nils Hertzberg kjendte
Folket ualmindelig godt og var meget elsket af sin Menighed. Men
han kunde være lidt hastig og ubetænkt. Engang kom han ud af
Kirken en Søndag, og foran Kirken staar der en Flok Kvinder, som
H. kjender og venlig hilser paa. Blandt dem var en Kone, som
Presten kjendte vel, og som han havde faaet mangen vakker Smørform
af. Man brugte nemlig altid, hvis man hørte til de bedrestillede, at
sende Presten en Smørform, naar man første Gang efter en
Barselseng kom i Kirken og som det hed: «gjekk att i Kyrkjo", d. e. blev
indledet. Presten hilste ogsaa paa den nævnte Kone, saa paa hende
og sagde smilende: «Jeg ser, at jeg snart kan-vente mig en Smørform
igjen af dig." Da blev Konen blussende rød og svarede: «Eg tenkjer,
han Far heve fengjet nok Smørformer av meg." Han havde grovelig
forsyndet sig, idet han foran Kirkedøren og i mange Folks Paahør
havde sagt nævnte Ord. Dette omtaler jeg, fordi det saa klart viser
Folkekarakteren. «Kom ikke for nær mig."

Men havde man været saa lykkelig at bryde igjennem dette Dække
og komme ind til Hjertebunden, da behøvede man ikke at beklage sig
over manglende Fortrolighed. Da aabnede Hjerterne sig som ved et
Trylleslag.

Et andet Træk af Folkets Kultur er den stærke Evne, det har
til at øve Kritik. Den kritiske Sands er gjennem lang Tids Udvikling
blevet skjerpet og har lært at finde Udtryk i vittige, fine, ironiske
Svar og Vendinger. Jeg maatte saa mangen en Gang beundre den
Færdighed, hvormed de kunde afvise en Bemerkning eller «tournere
en. Vending" som man kalder det. Et godt Svar, en fin Vits skattedes
høit og glemtes ikke.

Men ogsaa Presten maatte være forberedt paa, at han ikke blev
skaanet. Den kritiske Evne er altid farlig og kan let misbrukes. Det
bedste Middel mod den er en rammende Bemerkning eller Svar.

Min Formand, J. Riddervold, havde i omkring 10 Aar siddet som
Sogneprest paa Ullensvang; jeg kjendte ham fra Hovedstaden og
vidste, at han var en Mand, som havde en meget fin Fremtræden, et
smukt Foredrag, og at han nød stor Anseelse i de høiere Kredse i
Oslo. Han var i det hele en Formens Mand. Men han var ogsaa en

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 17:09:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/mitliv/0135.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free