Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Universitetsstipendiat og professor
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
66
MICHAEL OG OSSIAN SARS
tandhval, nebhvalen, efter et eksemplar, som fangedes i
Kristianiafjorden 1881. Den bedste nulevende hvalkjender,
professor Kükenthal i Berlin, har uttalt sig meget rosende
om Sars’ arbeider over hvalerne og blandt andet sagt:
„Ingen har hittil kunnet tegne hvaler saa godt som G. O.
Sars". —
Sommeren 1875 var Sars ute paa en 2 maaneders reise
ved landets sydlige og sydvestlige kyster for at anstille
undersøkelser over makrelfisket, hummerfisket og
torskefisket med grundvad. I denne tid besøktes følgende
lokaliteter: Lurhavn, Tananger, Kvitingsø, Skutenes,
Akre-havn, Flekkerø, Langesund, Nevlunghavn, Fredriksværn,
Kjerringvik, Sandefjord og Bogen.
Om makrelens natur og vandringer hadde der hittil
hersket mange besynderlige forestillinger baade blandt fiskere
og videnskapsmænd. Disse fik Sars anledning til at
beriktige ved sine iakttagelser paa denne reise. Han paaviste
blandt andet, at makrelen er en ekte pelagisk fisk, som
væsentlig holder sig i det aapne hav, dels mere spredt,
dels i større stimer, eftersom der er tilgang paa aate. Han
verificerte nu den i 1865 gjorte interessante opdagelse, at
makrelen gyter i overflaten av sjøen „snart nærmere, snart
fjærnere fra Kysten, uden at være bunden enten af Dybden
eller Bundens Beskaffenhed". I begyndelsen av juli begynder
makrelen at bli løs paa rognen og omkring mitten av samme
maaned er de fleste individer utgytt. I likhet med skreiens
rogn holder ogsaa makrelrognen sig svævende i sjøen, hvor
den gjennemgaar sin utvikling. Sars uttaler ogsaa, at naar
der dengang sportes en kjendelig nedgang i makrelfiskets
utbytte, kunde man neppe se aarsaken hertil i den maate,
hvorpaa fisket var drevet, men den maatte snarere tilskrives
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>