Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
192
Da han blev alene, foldet han Jakken forsigtigt ut
og la sit Ansigt ned i den.
Jo, var det ikke en ung Duft av hende i Forets
myke Folder — og der hadde de buet sig over
hendes faste Bryst. — Han hængte Jakken
andagtsfuld ind i Klæskapet. Men Brevet fæstet han over
Sengen i Alkoven. Skriftens tydelige, viljefaste
Bokstaver uroet, skuffet ham litt — de likesom
ikke hovet til Stemmens Bløthet og hendes myke
Ynde. Men de var hendes — de hadde Karakter.
Det var i Midten av Marts, Evens store «Salon»,
«Det sovende Slot» og to mindre skulde avgaa til
Pariserutstillingen.
Han ventet Fouchards og Victorine til Lunch.
Bordet stod dækket i Atelieret med Blomster
fra Paris eller rettere Rivieraen, Roser,
Gyldenlak-og Violer.
Durand hadde forlængst avkorket Vinen,
Flaskerne stod paa Kaminen mellem de gamle
Lyse-staker og Uret under Glaskuppelen.
Xu sang det tolv forte Slag, en Vogn rullet ind
paa Gaarden.
Nei, det var Tilreisende.
Men saa kom de, Ferron forsigtig hinkende ind
Porten, og Even hjalp Damerne av
Kjøkken-vognen.
Mens Fouchard stelte med Hesten og Mor
Claire skravlet med sin gamle Veninde Mor
Durand, fulgte Even Victorine op i Atelieret.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>