Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mennesket, maskinen og angsten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Det vilde stride mot all erfaring om mennesket ved denne
opdagelse hadde innsett at her gjaldt det å utnytte de nye
muligheter så riktig som gjørlig. Og det var da heller ingen,
selv ikke det geni som hadde skapt dampmaskinen, som tenkte
virkelig sosialt over de nye problemer som reiste sig.
Derimot var samtidens mest fremmelige menn nokså snart klar
over at her forelå store muligheter til å berike sig. Vi ser
da også at resultatet av den første industrielle revolusjon, slik
som den i Europas ledende land var fullbragt allerede for vel
hundre år siden, var skremmende. Riktignok førte den til
den største ekspansjon noen rase noen gang har hatt, til en
veldig maktutfoldelse og rikdomsophopning, men også til en
skjending av naturen, en rovdrift på alle dens verdier og
fremfor alt av menneskene selv, uten sidestykke i verdenshistorien.
Hvis vi ikke hadde sikre, historiske kilder å holde oss til,
vilde vi benekte muligheten av det som her foregikk.
England, som hadde gått i spissen og først fått nyte
fruktene av den industrielle revolusjon, var i løpet av en
menneskealder blitt forvandlet fra et selvhjulpent og blomstrende
bondeland med en forholdsvis lykkelig og sund befolkning, til
et knuget og trist land. I de nyskapte industristrøkene, hvor
de sorte stenkullskyer samlet tåken og stengte for solen, levde
mesteparten av bybefolkningen i så barbariske tilstander av
legemlig og sjelelig forkommenhet at vi nutidsmennesker i
Norden vanskelig kan gjøre oss noen forestillinger om det. At
det på toppen av det skitne, utsultede, fordrukne og i enhver
annen henseende elendige proletariat levde en relativt tilfreds
middelklasse og en fåtallig, urimelig rik overklasse, pynter
lite på det billede vi får av det land maskinen hadde gjort
sitt verk med.
Byene, som vokste op til kjemper i løpet av altfor kort
tid, var stygge, så usigelig heslige, at de fattigste arbeiderstrøk
i nutidens Oslo, Stockholm eller Kjøbenhavn må regnes som
idealer i sammenligning. Fabrikkene selv blev bygget efter
de samme «prinsipper» som arbeidernes boliger: lave, mørke
rum med minst mulig vinduer, ingen tiltak til ventilasjon, ingen
gelendere og beskyttelsesanordninger, så ulykker hørte til de
daglige hendelser. At det skulde ydes erstatning til de
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
