Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mennesket, maskinen og angsten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
nok av ulykker å se, også nå. Vi oplever «kriser» som ryster
hele verdensøkonomien, sult og nød midt i overfloden, mangel
midt i overproduksjonen, arbeidsløshet samtidig med at folk
sliter sig til døde. Problemet mennesket og maskinen er nok
ikke løst ennå.
Og disse ting er allikevel ikke det verste. I denne
tidsalder som alle føler danner innledningen til en ny, er det som
om hele menneskeheten dirrer i angst, en angst som gis mange
årsaker, noen åpenbare, andre mere skjulte. Det lettest
påviselige er redselen for en ny verdenskrig, mange ganger verre
enn den som herjet 1914—1918. I alle land går en stadig
økende del av produksjonen direkte eller indirekte til
rustninger, til kanoner, bomber, fly, undervannsbåter, giftgass og
alle disse andre ting som bare venter på å bli tatt i bruk av
vel opøvede spesialister. Er det ikke maskinen som har skaffet
det altsammen? Men angsten forfølger oss også på andre
områder. Angsten for det daglige brød, for arbeidsløshet, for at
avsetningsmuligheter skal stenges, markedet lukkes, fabrikker
innstille....
Bak alt dette lurer kanskje en enda dypere angst, en
vanskelig definerbar, men tydelig merkbar angst, som har besatt
hele verden der hvor maskinen og maskinkulturen har trengt
frem. Det forklares av noen som angsten for det ukjente, som
et barn kan føle den når det overlates til sig selv i et rum
fylt av kontrollapparater, igangsetningsratt og skjaltere.
Mennesket vet at de nå ved å foreta de riktige håndgrep kunde
få maskinen til å bli den fullkomne tjener, en mektig lampens
ånd, som kunde opfylle alle våre bud, ønsker og dristigste
begjær, men som vi skjelver for, fordi vi ennu ikke har lært å
herske over den. Hvis vi gjør noe uriktig, vet vi at alt
kan eksplodere og tilintetgjøre den verden vi dog er glad i.
Angsten for katastrofen. Og den gamle anklage mot maskinen
reiser sig med fornyet styrke: Det er den som har ødelagt
mennesket, det er den som er skyld i angsten.
De som beskylder maskinen for å være menneskets fiende
og ødelegger, de går lenger enn dette. De sier, at selv om det
skulde lykkes menneskene helt ut å beherske maskinen, det
tekniske apparat, undgå krig og katastrofe, vilde den allikevel
føre til lede og ulykke, fordi den har fjernet oss fra naturen,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
