- Project Runeberg -  Mennesket og maskinen / Første bind /
15

(1937) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Et barn kommer til verden

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

MENNESKEBARNET ER DET SAMME SOM FØR

15

om ikke åpent, så i sitt stille sinn. Den store masse vil nok
gjerne ha bil og radio, kunne gå på kino og spise mat fra
alle verdens land, men det er relativt færre og færre som
virkelig egner sig til det grunnleggende arbeide som gjør denne
teknikk mulig, til å kunne skape et samfund hvor de tekniske
muligheter blir utnyttet til giede for alle.

Selv om mennesket i strid med arvelighetsforskningens
teorier skulde ha evnen til å erhverve og nedarve nye
instinkter og ferdigheter, vilde det ikke hatt rimelig tid på sig.
Mennesket har gjennemgått en utvikling gjennem årmillioner,
men vår tekniske sivilisasjon har opstått med en så voldsom
hastighet at ordet evolusjon i denne forbindelse må erstattes
med revolusjon. Skulde vi tegne en kurve som angir
utviklingen fra den forhistoriske tid, da ilden og de første redskap
var den eneste «teknikk» mennesket hadde, og frem til idag,
vilde det med en tidsmålestokk av for eksempel én centimeter for
hvert årtusen, arte sig som en linje med ganske umerkelige
krusninger, helt inn til den nyere tid, da den plutselig
begynner å stige, for i våre dager å gå rett til værs,
eksplosjonsartet, som en rakett. Hele verden har forandret sig, maskinen
har omskapt den, men menneskebarnet biir født akkurat som
før. Barnet med urinstinktene som fades til en teknisert
verden, de konflikter det avstedkommer, de løsninger som er
funnet, de håp vi nærer, de katastrofer vi frykter, det er det
vi kalier «.Mennesket og maskinen».

Herr Leser: Det er selvfølgelig noe i dette, men De må
overdrive adskillig. Det kan ikke være riktig dette her.

Fru. Leser: Nei, det skulde bare mangle! Jeg er iallfall
ikke kommet til verden som et sånt urmenneskebarn. Men
så hører jeg da også til en gammel og fin familie. Det må
være simple folk De skriver om, da kan jeg til nød gå med på det.

Herr Leser: Ja, det er ikke tvil om at vi har medfødt
kultur. Jeg kan for eksempel spille på piano, enda jeg aldri
har gått og lært. Jeg synes jeg ser en sånn derre gorillaunge
sette sig til et flygel!

Jeg: Undskyld, men jeg har ikke snakket om aper, men
om mennesker. Se på det billedet hvor Baby Leroy og en
sjimpans . . .

Herr Leser: Men hvad vil De si om min nevø Harald,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Sep 29 17:25:02 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/mom/1/0031.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free