Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kampen mellem natur og sivilisasjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN TINDRENDE SOMMERDUFT
lig at de og elven hører helt organisk sammen, at kvernhuset
også er et stykke natur. Fabrikkene som de fantes før den
første industrielle revolusjon, var ofte vakre anlegg — iallfall
maleriske — og byene, med alt sitt rot, sin mangel på hygiene,
sin stank fra åpne rennestener og sine usunde, men romantisk
koselige hus, hadde noe av naturens eget preg over sig, tross
alt 1 Mellem byene lå akerland og eng som smilende rydninger
i store skoger. Landet var i umiddelbar kontakt med naturen
på alle områder. Over det hvelvet himmelen sig ren og blå,
luften var på godværsdager klar som krystall. Hester trakk
plogen over akrene eller primitive kjøretøier på veiene som
buktet sig høist «naturlig» gjennem landskapet. Menneskene
hadde bevart meget av naturfolkenes enkle innstilling. Slik
så det ut i mange av de distrikter som industrien har forvandlet
til stenørkener, Manchester, Saar, Ruhr ...
Noe tristere og styggere enn et typisk industristrøk, som
vi kan finne det i Tyskland, England, Frankrike, Belgia og
andre av Europas land hvor den første industrielle revolusjon
her jet som verst, og hvor den ennå preger «landskapet», kan
neppe tenkes. Naturens liv kan være totalt utryddet så langt
øiet rekker. Jorden er dekket av heslige, svarte bygninger,
tanker og rørledninger, slaggdynger, brolagte gater eller
banelegemer, alt er kunstig og har intet med naturen å gjøre. Selv
solen, den store livgiver, får ikke komme til, den skimtes som
en rød papplate bak dimmen som ligger knugende over det
hele. Selv om røken begynner å vike, er støvplagen ennå
mange steder meget generende.
Teknikken skjendet naturen under den første industrielle
revolusjon, overalt hvor det var kull og jern gjemt i jordens
skjød. Senere har det rettet på sig. Men ennå finnes det en
mengde industribyer rundt omkring i verden som formelig
skriker efter å rives ned, så heslige som de er. De står der
som monumenter over den første industrielle revolusjons
brutale voldtekt av naturen. Måtte de snart få utelukkende
historisk interesse, og eksistere bare på billeder!
Også fra vårt eget land har vi eksempler på industriens
herjinger. Så lenge dampmaskinen var praktisk talt enerådende
i industrien og kull var den alt dominerende betingelse for
storindustri, blev vi stort sett forskånet for slikt, skjønt våre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
