Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kampen mellem natur og sivilisasjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
3o
DEN LEVENDE NATUR GÅR TIL OFFENSIV
kommer kanskje til å trekke lenger ut enn beregnet før hele
arealet det her er tale om, 2 240 kvadratkilometer, er tørrlagt.
En slik kjempemessig tørrlegging byr på en vrimmel av
problemer — ikke minst av sosial natur. En stor
fiskerbefolkning, som før har drevet sitt virke på Zuidersjøens grunne
vann, skal efterhvert bli akerbrukere.
I menneskets og maskinens kamp mot den levende natur
er heller ikke bestandig naturen den part som må gi sig. Over
veldige strekninger av jorden, som omkring Amasonas mektige
elvesystem, hersker fremdeles urskogen så godt som
uinnskrenket. I alle fuktige tropeland må det føres krig
bokstavelig talt på kniven mot den overveldende plantevekst som i
løpet av få dager kan kverke plantasjer, veier og andre anlegg,
hvis menneskene slapper av i kampen Og når sivilisasjonen
anfaller sig selv i ryggen, som da franskmennene forsøkte å
grave Panamakanalen i 1880-årene og pengesvindelen i
hjemlandet arbeidet sammen med tropenes planter og snikende
sykdommer for å stoppe menneskets og maskinens fremstøt mot
naturen, da kan det gå fort den gale veien. Få måneder efter at
franskmennene hadde nedlagt arbeidet, grodde urskogen over det
hele, og en kunde finne lokomotiver og gravemaskiner så
inn-filtret i den overdådige plantevekst at det kunde synes helt
utrolig at de noensinne hadde vært i arbeide.
Skibene har vært bringere av dyr og planter fra verdensdel
til verdensdel, og har på den måten vært årsaken til store
ulykker. Den kinesiske elvekrabbe eller ullhånd-krabben er
således en fryktelig landeplage hvor den kommer, og vi har i
et eldgammelt kinesisk sagn om « krabbekrigen» et vidnesbyrd
om hvad den avstedkom av ulykker da den kom til Midtens
Rike. Den formerer sig uhyggelig fort, spiser fisk som sitter
i garn og teiner, stopper til vannrør og kan endog herje på
land. Dette fryktelige skadedyr, som teknikken foreløbig står
maktesløs likeoverfor, er ved skibsfartens hjelp kommet til de
nordiske farvann, dog ikke til Norges kyster, da vannet der
er for salt for den.
Og sivilisasjonen har gang på gang gjort skjebnesvangre
feiltagelser og misgrep i sin kamp mot naturen, eller i sine
forsøk på å forbedre den. Kaninen, som forsøksvis blev
innført til Australia, utviklet sig i løpet av noen år-tier til en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
