- Project Runeberg -  Mennesket og maskinen / Første bind /
42

(1937) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maskinen, mennesket og dyrene

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

VIDENSKAPENS OFFERDYR

har en viss følelse av frihet og at den kan føle det som sport,
noe hunden i høi grad har sans for. Eskimoenes
hundefor-spann, som er forbilledet for våre, er glimrende egnet nettop
til å stimulere hunden, lå den til å gjøre sitt beste og utfolde
sine verdifulleste egenskaper. Det var med hundeforspann og
ikke med motorsleder Nansen og Amundsen gjorde sine
mest lysende bedrifter.

Men stort sett har den tekniske revolusjon tatt fra dyrene
det slaveri menneskene hadde lagt på dem for at de skulde
trekke brønnheiser, smibelger, vogner og ploger, bære last
over fjell og ørkener. Ikke av barmhjertighet mot dyrene, for
den forsvinner alltid når der er tale om pengevinning, men
fordi det lønner sig, har motorene av alle slag overtatt
arbeidet. Selv over isvidder, hvor hunden før var den enerådende
som trekkdyr og over ørkener, hvor kamelen ennå stort sett
har monopol som «skib», tøffer beltebilene idag.

I nesten alle primitive religioner har man begrepet
«offerdyr». For å mildne gudenes vrede eller å vinne deres behag,
blev det slaktet dyr på alteret. I den kristne religion finnes
det meget igjen av tankegangen, om enn selve dyreofret er
falt bort. «Se det Guds lam som bærer allverdens synd» er
selsomme og mystiske ord for oss, men i det østerlandske
miljø disse ord er hentet fra, var det religiøs dagligtale. Det
at dyr skulde ta på sig menneskenes synder, er noe vi finner
igjen i mange forskjellige former. Vi har også på norsk en
pussig sproglig reminisens av begrepet i ordet syndebukk. 1
Tibet og mange andre steder er syndebukken en realitet. Man
overfører åndenes hevn til en bukk, og lar den undgjelde
ved å styrte den utfor en avgrunn eller lignende.

Hvor mange hundre tusen av dyr det er som er blitt
slaktet, brent eller pint ihjel for å sone menneskenes synder, er
visst umulig å danne sig begrep om, men vi kan vel gå ut
fra at antallet synker, selv om f. eks. troende muhammedanere,
hvis de kan, fremdeles siakter sine påskelam og Islam er den
religion som er i sterkest vekst for tiden. Men det merkelige
er at den irreligiøse moderne naturvidenskap også bruker
offerdyr! Hver dag biir utallige dyr pint, mishandlet og drept
ved de medisinske institutter for å ta menneskenes lidelser
på sig. Ikke som offerdyr i religiøs betydning, men som for-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Sep 29 17:25:02 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/mom/1/0070.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free