Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maskinen, mennesket og dyrene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DYRENES STILLING I EN TEKNISERT VERDEN
43
søksdyr, påført alle mulige sykdommer, opererte og med
un-derbundne kjertelganger, pint og plaget så det er en gru å
tenke pà det.
Det er dog ikke å komme bort fra at uten dyreforsøk
vildeden moderne lægevidenskap savnet mange av sine
kraftigste våben i kamp mot sykdommer, og uten viviseksjonen vilde
ikke medisinen ha nådd på langt nær dit den er kommet idag.
For å avgjøre om mennesker lider av visse sykdommer, tas
det blodprøver, og disse innsprøites i forsøksdyr, mest marsvin,
som egner sig utmerket, fordi de formerer sig så raskt og
reagerer så tydelig. Til ernæringsforsøk brukes likeledes
marsvin, men også rotter, duer o. s. v. Til fremstilling av serum
mot difteri, slangebit og annet brukes hester, som får
innpodet bakterier, gift o. s. v. og i voksende doser. Hestene
utvikler da i sitt blod motgifter, antitoksiner, og derfor vil
blodserum tappet av slike hester virke mot sykdommen eller
forgiftningen.
Fordi apene står menneskene så nær i biologisk henseende,
spiller de store apearter en ganske særlig rolle som
forsøksobjekter, og utallige aper er døde av tuberkulose, syfilis o. s. v.
for at forskerne skulde komme frem til effektive måter å
bekjempe sykdommen hos mennesket. Den franske læge
Voro-noff bruker til sin foryngelseskur likefrem apenes
kjønnskjert-ler som han innplanter i det menneskelige vev, og ikke få
mennesker har på sine gamle dager fått en opblussing av sin
ungdoms livslyst og kraft på disse apenes bekostning. Også
andre dyr må skaffe hormoner til mennesker som mangler dem.
De høiere dyrs stilling i en teknisert verden er tragisk.
Faller det vanskelig for mennesket å tilpasse sig en slik
verden, den de dog selv har skapt, kan vi ennå mindre vente av
dyrene at de skal klare det. Selv hunden, som har vist størst
evne i retning av å tilegne sig menneskets levevis, og følger
mennesket under alle forhold, lider under det. Det å være
hund, en ordentlig hund og ikke et degenerert individ av en
skjødehund, i en storby er et martyrium. De få hester som
er igjen i byene har det også vondt. Men allikevel kan det
ikke nektes at også på dette område har teknikken i det siste
medført en bedring. Hunden kan bo ute på landet fordi hans
herre har bil, tar trikk eller buss. Når byhesten idag kan
4 — Georg Brochmann,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
