Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Folkeopdragelse og katastrofe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FILMENS UFRIVILLIG OPDRAGENDE VIRKNING
hvite manns kultur, er i parentes bemerket nokså redselsfullt
å tenke på.) Men i kulturlandene blev det jo snart censur, og
det har vist sig at den offentlige mening, særlig under
religiøse vekkelsesbølger, har vært strengere enda, så at det kan
lønne sig å legge et mildt himmelsk skjær over handlingen. I
Amerika finnes det en institusjon som heter «The Motion
Picture Producers and Distributørs of America.» Den
omfatter omtrent ni tiendedeler av filmindustrien i U. S. A., og
dens formål er først og fremst å tilfredsstille den offentlige
moral og berolige de oprørte gemytter omkring filmenes
fremvisning av erotiske scener, piker i badedrakt og sådant mere.
Om filmens tendens ellers kan være nokså avskylig, spiller
mindre rolle. Uheldigvis for salget er begrepene om moral,
og da særlig seksualmoral, ytterst forskjellig i verden.
Franskmennene synes f. eks. at kyss hører med ved enhver
anledning, mens japanerne synes det er topp-punktet av
uansten-dighet. De fleste land finner dog russiske revolusjonsfilmer
utilbørlige.
Det er på denne bakgrunn man må se filmen som
folkeop-drager. Forunderlig nok er allikevel ikke filmen som
folke-opdrager bare negativ, tvertimot. Undersøker man hvad det
store publikum i våre dager vet om naturen, teknikken,
historien, de fremmede folkeslag o. s. v., vil det kanskje vise sig at
mesteparten av det er reminisenser av det de har lært på kino.
Dette gjelder iallfall bybefolkningen. Vitsen: «Hvem var
Katharina II?» — «Marlene Dietrich!» dekker virkelig en
realitet. Og en stor del av disse inntrykk publikum får på kino
er riktige og derfor verdifulle. Det gjelder ikke bare såkalte
kulturfilmer, optatt direkte med folke opdragel se for øie. De
spiller en liten rolle i forhold til den mengde av
underholdningsfilm som lokker folk til kinoteatrene. For de fleste
fil-mers vedkommende gjelder det at folk får utvidet sin horisont
og sine kunnskaper, men at de samtidig får visse
vrangforestillinger. Takket være amerikanske filmer er således
størsteparten av verden overbevist om at Mexico er et land
utelukkende bebodd av banditter, en slags skurkenes eldorado. Men
selv de mest tåpelige anti-meksikanske filmer viser oss dog en
masse av Mexico som man før aldri kunde få inntrykk av
på annen måte enn å reise dit ned. Selv disse mest forkaste-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
