Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Folkeopdragelse og katastrofe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN FRI PRESSE EKSISTERER IKKE 81
mulig å tilfredsstille publikums voksende krav til ferskere
nyheter, bedre billeder og flottere utstyr.
Intet land har en absolutt «fri» presse. Den kan nesten ikke
tenkes. Men det er dog en himmelvid forskjell mellem
diktaturlandenes ensrettede presse og de demokratiske lands
partipresser, selv om vi må se det faktum i øinene at det meget
ofte er de samme kapitalinteresser som står bak to eller flere
forskjellige bladforetagender i tilsynelatende skarpt
motsetningsforhold til hverandre. I diktaturlandenes ensrettede presse,
hvor nettop hensynet til folkeopdragelsen spiller en overmåte
stor rolle, og hvor det legges an på å gi folk de «rette»
meninger på alle måter, får publikum ikke annet enn disse
autoriserte meninger om sitt eget og andre lands politikk, ikke andre
nyheter enn det passer diktaturet. Det er ille, men
undersøker vi hvor folk flest har sine meninger fra i de land hvor
det ennå finnes forskjellige partipresser, så viser det sig at
«mannen på gaten» ikke leser mer enn én avis og tror på det
som står i den. Han har nok chancen til å lese andre aviser
og se saken fra andre kanter, men han tar den meget sjelden.
Og hans avis påvirker ham på mange måter han selv ikke
merker: Utvalget av stoffet, understrekning eller fortielse av
navn og nyheter, de små notisers drypp drypp, alt dette har
meget mer å si for den offentlige mening enn ledere.
Vi kan også skjalte ut en betraktelig del av de
publikasjoner som utkommer når det er folkeopdragelse vi spør efter.
De populære novellemagasiner forsøker å nære det brede
publikums dagdrømmer, som filmen, men uten samtidig å gi
de mange riktige og verdifulle inntrykk som enhver film nesten
er nødt til å gi. En meget stor del av underholdningspressen
virker likefrem fordummende og forflatende og motsatt av
opdragende på folk. På den annen side er det, for den som vil,
større høve enn noensinne til å lære, til å opdras, gjennem
pressen. I alle større kulturland utkommer det nå populære
tidsskrifter som står meget høit i kvalitet, og gir publikum
lettlest, men videnskapelig underbygget stoff. Hovedinntrykket
blir til slutt at pressen har øket chancen både til å fordummes
og til å berikes overordentlig — den betydning man gir
pressen som folkeopdrager vil kanskje til slutt avhenge av hvor-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
