Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra Taylor til Stakanov
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
i5o ORGANISASJON ER VANSKELIG Å KOPIERE
til å legge fra 10 til a5 tusen mursten i en økt på syv timer,
så vil det si at en murer skulde kunne klare å legge en
mursten pr. sekund, og det er naturligvis noe sludder. En dyktig
norsk murer skal være vel fbrnøid når han klarer å legge i 5oo
til 2000 sten i almindelig husmur pr. arbeidsdag. På samme
måte virker beretningen om at enkelte stakanovister i
motorindustrien har drevet det til en produksjon som er større enn
33 amerikanske arbeideres. Sikkert er det iallfall at en så
halsbrekkende tempo-opdrivning som den Stakanov-bevegelsen
har ført med sig i Russiand, er ganske utelukket i
vest-euro-peiske land, fordi arbeiderne aldri vilde finne sig i den.
Fra Russiand har vi også et illustrerende eksempel på at
det går an å kopiere fabrikker, selve anleggene med sine huser
og maskiner, men ikke den usynlige organisasjonsmaskinen,
fordi den i sig innbefatter så mange menneskelige egenskaper.
Ford har (merkelig nok, synes mange) gått med på at hans
bilfabrikker er blitt nøiaktig kopiert ved Molotov-fabrikken i
Russiand, og han har stillet alle sine erfaringer, planer,
tegninger og organisasjonsskjemaer til disposisjon og tjent millioner
på leveranse av arbeidsmaskiner. Den engelske president for
den internasjonale fagorganisasjon, Sir Walter Citrine, forteller
om sitt besøk ved Molotov-fabrikken oktober 1935 i sin bok
«I search for Truth in Russia», og han slutter med følgende
betraktninger:
«Nå, opriktig talt, hvad mente jeg om disse fabrikkene?
Først syntes jeg at de var lik Fords ved Rouge River. I
mange henseender var de bedre fra et kulturelt og estetisk
synspunkt, men de syntes å være langt fra så effektive. Jeg hadde
inntrykk av at det var for mange folk som arbeidet for tett
sammen, og for det annet syntes materialet i enkelte tilfelle å
ligge i hauger op til arbeidsbenkene, og dette gav dem et
forvirret utseende. Jeg spurte den tekniske direktør om dette,
og han sa at det lønnet sig ikke å transportere disse materialer
med bånd, og at jeg hadde ganske rett i at der var forvirring.
De hadde et meget nøiaktig system for beregning av
selvkostende, og det kunde i visse henseender sammenlignes på
en fordelaktig måte med Fords. Men Ford sendte ut tusenvis
av biler pr. dag, mens de bare sendte ut 260. Hans
produksjon var mer enn tyve ganger så stor som deres!»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
