Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbeidervern og velferdsbevegelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ARBEIDERVERN OG VELFERDSBEVEGELSE
Et sluttresultat av statistikken fra alle industriland viser
at «maskinen», hele vårt samfundssystem bygget på
industri og teknikk, har hevet innbyggerantallet og forlenget den
gjennemsnittlige levetid, mens dødspromillen har sunket
tilsvarende. Dette skulde jo uimotsigelig vise at «maskinen» har
vært sund for menneskene, så meget mer som hver enkelt ut
fra egen erfaring vet hvor meget bedre folk «holder sig» nå
enn i gamle dager, d. v. s. i våre foreldres og besteforeldres tid.
Men kan det ikke tenkes at disse fordeler, som er kommet
samfundet som helhet tilgode, er vunnet på bekostning av deres
liv og helse som har direkte med maskinen å gjøre,
fabrikk-arbeideren, betjeningen på de moderne kommunikasjonsmidler,
de som bygger skyskraperne og monterer installasjonene?
Det finnes bare én måte til saklig å få svar på det
spørsmålet, og det er ved å undersøke statistikken fra
industrilandene. Og blandt disse står England i en særstilling, ikke
bare fordi det er verdens eldste og mest utpregede
industriland, men fordi engelskmennene har en bedre statistikk på
dette område enn noen andre. Den omfatter alle menn
mellem 20 og 65 år, og betrakter innenfor hvert yrkesområde
forskjellige grupper for sig: Eiere, ledere, funksjonærer, formenn,
fagarbeidere, ulærte arbeidere o. s. v. At faren for arbeidernes
liv og helse kan være meget forskjellig innenfor en og samme
industri belyses klart ved følgende eksempel fra
bomullstekstil-industrien. Settes dødeligheten for en engelskmann av alder
mellem 20 og 65 i gjennemsnitt til 100, så viser det sig at
dødeligheten for de forskjellige grupper i bomullsindustrien
varierer mellem 104,8 og 160,1.
Ifølge denne engelske statistikk for årene 1921—23 kan vi
dele yrkene i fire grupper når det gjelder dødeligheten:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
